La oss prøve noe nytt: Fotografi
Skrevet av Dyveke - 28.des.2005 @ 01:42
Mormoren min fyller 60 om noen strakser, og derfor tenkte jeg at jeg skulle ta et flott bilde av babyen hennes, voffen Bella Donna. Dersom du enda ikke har klikket inn her, og bare lest et utdrag av innlegget, kan jeg bekrefte dine mistanker: Ja, hunden er en overvektig sofahund, med eier av type bestemor. Men den er jo så søt.
Prosjekt : "Ta bilder av Bolla. Kremt Bella" tok altså plass idag. Jeg ringte ut til mormor og sa jeg ville låne hunden. "Å, så koselig, skal du ta henne på tur?" Spurte mormor om. HAHA. Nei. Mormor tror tydeligvis bedre om meg enn hva som er fakta. Men hun kan jo få tro det. Vil jo ikke ødelegge det fine bildet hun har av meg. Men en annen ting er jo at hunden hadde ikke tålt det. Hadde jeg giddet skulle jeg gjerne tatt den med på tur jeg, men sist jeg gjorde det hadde hunden gangsperr i flere dager. Jeg måtte bære den opp og ned de 67 trappene her, når den skulle på tissetur. Ja, nevnte jeg at hunden er feit? Den veier 12 kilo tror jeg. Gjennomsnitt for rasen er på 5-8 kilo... Hva skal jeg med medlemskap på sats?
Hund i studio skulle ikke være så lett. Hund i studio + kjærlighet var derimot stas. Den engang så motvillige og feite hunden, bestemte seg for å bli ekstremt fotogen da jeg pakket opp kjærligheten jeg ville ha med på bildene. Den la på seg englefjeset, og resultatet ser du ovenfor. Jeg synes mitt lille forsøk som fotograf ikke ble så aller verst. Men jeg trenger vel strengt tatt ikke å beskymre meg, mormor blir jo glad uansett hva hun får av meg. Kanskje på tide at hun rydder vekk gamle kongler og steiner med ansikt på. Ja, også trenger hun kanskje ikke ALLE bildene hun har av meg, på veggen. Kjære mormor, til bursdagen din dette året ofrer jeg meg slik at du får veggplass til bilder av voffen din:) Ble du glad nå?
(De nedprioriterte bildene kan du jo alltids ta med til Spania. Synes du nevnte noe om god veggplass der. Og nei Christian, dette er ikke et bra tidspunkt for en "Dyveke er så feit" vits, selvom jeg hører du tenker den)
Derimot er det et godt tidspunkt å nevne dette på: Hunden som så elegant er plassert vedsidenav meg på headeren er Tarzan, og fotograf er Eirin Dale, en langhåret klassevenninne. Så var mine plikter fullført for denne gang.
Jeg slår til med en original overskrift: GOD JUL!
Skrevet av Dyveke - 24.des.2005 @ 01:41
Siden jeg regner med at jeg etter hvert har så fantastisk mange lesere, (Kremt.. Det er her dere skal komme inn i bildet og gi fra dere en lyd, slik at jeg vet dere er der!) så må jeg nesten ønske alle sammen en God Jul. Nå tenker jeg at jeg, fitnessballen og Game Boy-en min fra 1994 (Ingenting er som litt tetris på sengekanten) skal ta kvelden her, mens vi drømmer søtt om julenisser, julemat, julegaver, julekaker, juletre, julesokk, juleblader, julesnop, julemusikk, julebesøk, julemarsipan, julegrøt… Og alt annet som vi omgås hver dag, men som virker så mye mer spennende så lenge man setter ordet ”jule” foran.
Ikke er alle julegavene innkjøpt (Jeg antar de som får bilde av meg blir veldig glad uansett, det er jo tanken som teller) og ikke har jeg sneket på alle gavene under treet i år. Men det blir da jul selv om! Ja, for ute regner det, og det er bare drit på TVen.
(Motvillig har jeg sett steppende reinsdyr, og Maria Arrodondo ”synge julen inn”. Hello? Jeg kunne jo likegodt tatt på meg nisselue og hørt på ”Absolute More X-mas 6”.)
Jeg gleder meg i alle fall til å være fullstendig mett, absolutt hele tiden! Gleder meg også veldig til jeg skal i diverse julebesøk med forskjellig familie da. I fjor klarte jeg å gå glipp av en tante som fortalte alle at hun var blitt magnetisk, og at alt elektronisk utstyr ble ødelagt når hun var i nærheten.. Derfor har jeg nye ambisjoner om å følge litt bedre med i år, jeg er veldig spent på fortsettelsen! Ryktene forteller at hun har vært til avmagnetisering..
Nei, får se om jeg skriver mer i julen. Nå er i alle fall min hyggelige plikt over. Nå skal jeg være litt slem. Det skal gå utover lillebroren min som satt på rommet mitt mens jeg ryddet i går, og sang alle julesangene han kunne. Det tok ca 2 timer, og han kunne ca 3 setninger av hver sang. Etterpå gikk han over til å ligge på gulvet foran juletreet. Der så han på alle gavene. Så plukket han på alle gavene. Og til slutt prøvde han å tvinge meg til å åpne alle mine. Ah, det er godt at min nysgjerrige periode ikke er like ille som før, for da hadde det vært meg som lå der! (Forresten, han er 13 år altså. Ikke 5, sånn som mange gjerne trodde nå.)
Ha en riktig God Jul da! Var jo egentlig bare det jeg ville si.. (:
Ikke er alle julegavene innkjøpt (Jeg antar de som får bilde av meg blir veldig glad uansett, det er jo tanken som teller) og ikke har jeg sneket på alle gavene under treet i år. Men det blir da jul selv om! Ja, for ute regner det, og det er bare drit på TVen.
(Motvillig har jeg sett steppende reinsdyr, og Maria Arrodondo ”synge julen inn”. Hello? Jeg kunne jo likegodt tatt på meg nisselue og hørt på ”Absolute More X-mas 6”.)
Jeg gleder meg i alle fall til å være fullstendig mett, absolutt hele tiden! Gleder meg også veldig til jeg skal i diverse julebesøk med forskjellig familie da. I fjor klarte jeg å gå glipp av en tante som fortalte alle at hun var blitt magnetisk, og at alt elektronisk utstyr ble ødelagt når hun var i nærheten.. Derfor har jeg nye ambisjoner om å følge litt bedre med i år, jeg er veldig spent på fortsettelsen! Ryktene forteller at hun har vært til avmagnetisering..
Nei, får se om jeg skriver mer i julen. Nå er i alle fall min hyggelige plikt over. Nå skal jeg være litt slem. Det skal gå utover lillebroren min som satt på rommet mitt mens jeg ryddet i går, og sang alle julesangene han kunne. Det tok ca 2 timer, og han kunne ca 3 setninger av hver sang. Etterpå gikk han over til å ligge på gulvet foran juletreet. Der så han på alle gavene. Så plukket han på alle gavene. Og til slutt prøvde han å tvinge meg til å åpne alle mine. Ah, det er godt at min nysgjerrige periode ikke er like ille som før, for da hadde det vært meg som lå der! (Forresten, han er 13 år altså. Ikke 5, sånn som mange gjerne trodde nå.)
Ha en riktig God Jul da! Var jo egentlig bare det jeg ville si.. (:
Min tur, denne gangen?
Skrevet av Dyveke - 20.des.2005 @ 21:48
OiOiOi.. Dette er et bilde av årets flaxkalender, og ser du det samme som meg? Jepp. Jeg mangler kun 2 nisser for å vinne den herlige prisen på 500 000 deilige norske kroner. Den som kun to pr 750 000’ende person i dette langstrakte landet faktisk kan vinne. Ikke vet jeg hvor mange som kjøper flaxkalender, men jeg er overbevist om at vinneren må være meg. Akkurat som jeg var i fjor. Og i året før det.. Og før der igjen…
Vinner noen egentlig penger på disse flaxkalenderne? Jeg gjør i alle fall ikke. Kan ikke huske at jeg har gjort det før, og jeg mener jeg ville ha husket det.. Men nå taler da oddsene for meg. 4 ruter igjen som må skrapes, og kun 2 nisser som mangler. Spenningen er til å føle på!
Eventuelt kan vi se på det faktum at jeg bare mangler 1 lue, noe som kan gi meg hele 20 kroner! Ah. Mulighetene som åpner seg! For 20 kr kan jeg kjøpe meg 20 bugg. (tror ikke de selger bugg lenger da men, anyhow) Eller jeg kan kjøpe meg en sprettball! Kanskje jeg kan slå til med et nytt flaxlodd? Eller hvis jeg vinner 500 000 kan jeg kjøpe meg 20 bugg OG en sprettball, og alt annet i verden som jeg ønsker meg, minst! Jeg mener, NOEN MÅ JO VINNE!!!! Og det står at det er en premie i 1 av 2 lodd. Og broren min er ikke i nærheten av å vinne. Ikke mamma heller. Og neimen ikke Christian i klassen. Det kan jo bare bety en ting..
Eller… Nå tror jeg jo egentlig helst at dette er enda et av flaxkalenderne sine onde triks. Den tenker nok: ”mohahhaa, nå later jeg som jeg er en skikkelig god kalender, sånn at Dyveke tror hun kommer til å bli steike rik når hun skraper den siste ruten, selv om jeg egentlig ikke er verdt en dritt. De 50 kronene kunne hun likesågodt brukt som tanntråd”.
Noen andre i samme situasjon? Hvis du har vunnet noe, slår jeg deg..
(Og er det noen som vil vedde på hvor lenge jeg klarer å holde meg før jeg bryter ut i et anfall og skraper alle rutene, slik at jeg kan bli skuffet allerede nå istedenfor på julaften?)
Vinner noen egentlig penger på disse flaxkalenderne? Jeg gjør i alle fall ikke. Kan ikke huske at jeg har gjort det før, og jeg mener jeg ville ha husket det.. Men nå taler da oddsene for meg. 4 ruter igjen som må skrapes, og kun 2 nisser som mangler. Spenningen er til å føle på!
Eventuelt kan vi se på det faktum at jeg bare mangler 1 lue, noe som kan gi meg hele 20 kroner! Ah. Mulighetene som åpner seg! For 20 kr kan jeg kjøpe meg 20 bugg. (tror ikke de selger bugg lenger da men, anyhow) Eller jeg kan kjøpe meg en sprettball! Kanskje jeg kan slå til med et nytt flaxlodd? Eller hvis jeg vinner 500 000 kan jeg kjøpe meg 20 bugg OG en sprettball, og alt annet i verden som jeg ønsker meg, minst! Jeg mener, NOEN MÅ JO VINNE!!!! Og det står at det er en premie i 1 av 2 lodd. Og broren min er ikke i nærheten av å vinne. Ikke mamma heller. Og neimen ikke Christian i klassen. Det kan jo bare bety en ting..
Eller… Nå tror jeg jo egentlig helst at dette er enda et av flaxkalenderne sine onde triks. Den tenker nok: ”mohahhaa, nå later jeg som jeg er en skikkelig god kalender, sånn at Dyveke tror hun kommer til å bli steike rik når hun skraper den siste ruten, selv om jeg egentlig ikke er verdt en dritt. De 50 kronene kunne hun likesågodt brukt som tanntråd”.
Noen andre i samme situasjon? Hvis du har vunnet noe, slår jeg deg..
(Og er det noen som vil vedde på hvor lenge jeg klarer å holde meg før jeg bryter ut i et anfall og skraper alle rutene, slik at jeg kan bli skuffet allerede nå istedenfor på julaften?)
LAGT INN ONSDAG 21: Jeg mangler bare en nisse nå! EN!! Og det er 3 dager igjen. Hoi! Spanande.
LAGT INN TORSDAG 22: En snømann? HVA SKAL JEG MED EN SNØMANN?
LAGT INN FREDAG 23: SNØMANNER ER IKKE VELKOMMEN!
LAGT INN LØRDAG 24: Neiognei. Ikke vant jeg 500 000, men gjett hvem som vant 20 da? HURRA! Og en God Jul Ønskes:)
Oh, my glorious TV!
Skrevet av Dyveke - 19.des.2005 @ 22:35
At jeg liker å se på tv, er for mange ingen hemmelighet. Men det jeg liker best av alt å bruke tid på når jeg først glor på boksen, må være ”TV Norge dokumentarer”. Det har etter hvert utviklet seg til en egen sjanger, som jeg vil definere slik:
En times innsikt i livet til
a) En mann som har blitt dame, en dame som har blitt mann. Eventuelt begge deler.
b) En person med en merkelig og mystisk sykdom, gjerne ting som vokser ut der de ikke hører hjemme, noe som også innebærer deilige operasjoner
c) En person som enten er under 1 meter eller over 3 meter høy, eventuelt under 20 kilo eller over 200.
d) En person som har gjort noe veldig rart. Jeg mener, veldig rart.
e) Eller andre personer som bare generelt er rare..
b) En person med en merkelig og mystisk sykdom, gjerne ting som vokser ut der de ikke hører hjemme, noe som også innebærer deilige operasjoner
c) En person som enten er under 1 meter eller over 3 meter høy, eventuelt under 20 kilo eller over 200.
d) En person som har gjort noe veldig rart. Jeg mener, veldig rart.
e) Eller andre personer som bare generelt er rare..
Ah. Jeg lever for det! Som f. eks i går da jeg skummet gjennom TV-programmet for kvelden, og dumpet over denne herligheten.
”12 år gamle Louise Jarvis' foreldre er omtrent så ukonvensjonelle som det går an å bli. Men hun nekter for at de er rare. Louises far het Brian, men har hatt en kjønnsskifteoperasjon og er blitt Sarah. Nå er han mamma. Brians partner, lastebilsjåføren Lee, har også hatt en kjønnsskifteoperasjon, og nå er han Louises andre «mamma", Kate.”
Hvordan kunne jeg unngå å måtte se det?
Andre ganger er det utrolig givende dokumentarer, som f. eks den jeg så på Discovery forrige dagen.
(Ja, nå burde jeg kanskje nevne at alle TV Norge dokumentarene faktisk kommer fra Discovery først. Der blir de vist klokken 1 på lørdagskvelden etter den ekte akutten: ”Følg livet på et av Arizonas største hospital mens legene behandler bla en som er blitt knivstukket, og en mann som nesten har blitt halshugget av en kvinne som fødte i bilen sin” som er en annen godbit på TV skjermen. Dette resulterer jo i at jeg oftere enn jeg tør å innrømme, innser halvveis i TV Norge dokumentaren på TV Norge, at jeg faktisk har sett den før.. Uansett..)
Det var en dokumentar om gutter som fikk pupper. 1 av 100 gutter eller noe, har faktisk pupper i større eller mindre grad. Noen får opptil str. 80DD! Hvor urettferdig er ikke det? Men det gøyeste av alt var å se guttene lide. De aller fleste var nødt til å ta smertestillende fordi de synes det var så ondt å f. eks løpe. Eller fordi de synes det var vondt når puppene vokste! Meg og mamma som satt å så på (min faste TVNorge-dokumentar-venn) måtte bare le! HAH! Gutter er rett og slett pyser.
Denne uken får jeg dessverre ikke med meg den vanlige dosen deilig TV Norge dokumentarer, fordi det er juletid og ergo tid for å sende repriser av dårlige filmer. Alt skal jo være så harmonisk og familievennlig. Noe som kanskje ikke ”Historien om elefantgutten” (så den forrige helg) passer inn under. Dessverre gjør nok ikke ”Gutten med en 20 kilos svulst i munnen” dokumentaren heller. (Den var veldig givende. Etter svulsten var fjernet oppsto det nye problemer og en fortsettelse følger med dokumentaren ”Gutten med en 3 meter brei leppe." Sånn ca) Jeg får heller ikke sett om igjen ”Mannen som drepte, voldtok og spiste 13 stykker” (i den rekkefølgen). Men heldigvis får jeg på torsdag på TV Norge se dette:
” Havfruebabyen. I Peru venter tenåringsforeldrene Sara og Ricardo på at deres havfruebaby, Milagros, skal bli operert. Hun er det eneste havfruebarnet i hele verden med sammenvokste ben. Den karismatiske plastiske kirurgen Dr. Rubio, som driver en sykehuskjede, har lovet dem en operasjon for å separere bena til Milagros. Men kan de stole på ham?”
Kanskje ikke like juicy som jeg er vant til, men i forhold til at den vises på lillelille julaften, absolutt brukbart! Skal ikke så veldig mye til for å glede meg egentlig. Og ja.. Ellers.. God Jul (:
Se det fra vår side også!
Skrevet av Dyveke - 15.des.2005 @ 23:55
Ja, jeg er i det litt mer alvorlige hjørnet i dag.. Ikke noe langt og fjasete innlegg fra meg denne gangen, men derimot et litt mer politisk rettet. Jeg hadde ikke planer om å skrive om politikk her... Men jeg har ikke kunne unngå å lese på mange forskjellige blogger om dette med stans av friskolene. Jeg er elev på en av de omtalte privatskolene og ikke bare en politiker med store ord. Det skal være så lett å ha en mening om skolesystemet når man ikke selv går på skolen lenger. Ey, det er vår utdanning det er snakk om her!
Jeg går VK1 på Akademiet VGS, i Bergen. Fordi vår skole har vært oppe siden høsten 2004 blir vi ikke berørt av at Djupedal stanser søknadene om friskoler med statlig støtte. Jeg synes likevel at det er trist at ikke andre skal få det samme tilbudet som jeg har fått.
Morten Drægni skriver i sin blogg: ”Det er uansett ikke så mange elever som vil savne dem, kanskje med unntak av noen få pappagutter fra Oslo vest som ikke tør utsettes for folk med annen bakgrunn enn dem selv.” Og han vet tydeligvis ikke helt hva han snakker om.. For det første er denne ”strømmen av elever som rømmer”, bare tull. Det dropper da ut elever fra den offentlige skolen ofte nok? Og så langt i år har det kanskje sluttet en eller to, men det har også kommet noen nye.. For det andre er det vel litt drøyt å klassifisere de som velger det private tilbudet, på denne måten. På skolen vår er det et stort mangfold av elever, og ingen er ”typiske”.
Vi betaler 750,- måneden * 10 måneder. Dersom du ikke har råd til å betale det, så får du det hele dekket med et stipend. 750 kr er halvparten av det en skolefritidsordning koster, eller Dagbladet og VG i handlekurven hver dag. Det er en billig penge for en tilrettelagt og fungerende skolehverdag, og bruk av bærbar pc til skolearbeid både på skolen og hjemme.
Om skolen drives på et pedagogisk grunnlag er jeg neimenn ikke sikker på, men at den drives annerledes enn den offentlige, det har vi alle fått kjenne på kroppen. Vi starter og slutter dagen med et arbeidsgruppemøte, som tillater et bredere samarbeid mellom lærer og elev, og vi har i gjennomsnitt to studietimer hver dag, som gir oss mer tid til skolearbeid på skolen. Dessuten skriver vi logg til en kontaktlærer, som dermed kan følge med på hvordan vi har det.
Om skolen drives på et pedagogisk grunnlag er jeg neimenn ikke sikker på, men at den drives annerledes enn den offentlige, det har vi alle fått kjenne på kroppen. Vi starter og slutter dagen med et arbeidsgruppemøte, som tillater et bredere samarbeid mellom lærer og elev, og vi har i gjennomsnitt to studietimer hver dag, som gir oss mer tid til skolearbeid på skolen. Dessuten skriver vi logg til en kontaktlærer, som dermed kan følge med på hvordan vi har det.
Alle er ikke like. Noen vil foretrekke denne måten å lære på. Andre vil foretrekke den på steinerskolen har å tilby, og andre igjen den de får på kristne eller muslimske skoler. Skal vi presse folk som verken vil eller har muligheter for å oppnå det samme, inn i en skole, en læremåte/undervisnings metode? Det ville ikke fungere for meg i alle fall. Det handler om frihet til å velge selv! Sånn jeg har forstått det så vil Djupedal altså fjerne den statlige støtten til friskolene. Det er vel ikke rettferdig at det er bare de rikeste som skal ha muligheten til et annet tilbud enn den offentlige skolen!!
Akademiet er en skole for de som vil litt mer. Vi har alle fått en mulighet til å ta en prat med ledelse og lærere FØR vi har fått tilbud om plass, altså vet de mer om oss enn i den offentlige. Jeg går Media og kommunikasjon. Det er ikke mange slike plasser i Bergen, og det er bare plass til de med de beste karakterene, ikke nødvendigvis de med størst interesse eller potensiale. De som faktisk vil. Dessuten har den eneste offentlige skolen i Bergen sentrum, tilbyr linjen, ikke mindre enn over 1300 elever. Vi er 120. I løpet av et år på offentlig skole er det ikke sikkert læreren din husker navnet ditt engang. Det er ille.
Jeg kan være enig i at 150 nye friskoler er litt drøyt, og at skoler som f. eks John Bauer ikke nødvendigvis vil gi oss det beste tilbudet. (Hvorfor vil en kjede fra Sverige tilby oss pc-er, sydenturer, null skolebøker og 5000 kr avslag på skolepenger for de første 100 søkerne for at vi skal gå på skolen deres? Skumle saker.) Men man må jo så klart se forskjellen på de seriøse og.. Ja, mindre seriøse tilbudene. Den friskolen jeg går på har gjort intet annet enn bra for meg, og er virkelig et seriøst alternativ, sammen med f. eks Sonans.
Jeg synes man skal sette seg litt mer inn i skolehverdagen til oss som faktisk går på skolen fortiden. Vi som har valgt det private alternativet er faktisk helt ”normale” mennesker! Vi har tatt valget av forskjellige grunner, noen har blitt mobbet, noen kom ikke inn i det offentlige, noen synes bærbar pc er kult, noen liker måten å lære på.. Men noen ting er sikkert: ikke har vi millioner på bok, og ikke er vi fra Oslos beste vestkant. Dette handler om mer en hvilken side man befinner seg på i politikken. Det handler om vår fremtid og våre muligheter! Ikke ta det fra oss.
Blokk + Slett = Fornøyd Dyveke
Skrevet av Dyveke - 12.des.2005 @ 14:01
MSN messenger er et program jeg er ”glad” i. Er vi ikke alle? I løpet av en dag er jeg pålogget der ganske mye, ettersom jeg bruker maskinen på skolen og til skolearbeid. Der kan jeg holde kontakten med gamle klassekamerater, gamle naboer, nye klassekamerater, venner.. Jeg kan gjøre skolearbeid viavia, klage til læreren min når han gir oss for mye lekser, og jeg kan til og med holde kontakten med Bestemor, som fikk seg dette programmet i går. Riktig nok ble hun skikkelig stresset når hun hadde to pålogget på en gang, og ikke forsto at hun kunne snakke til meg når jeg hadde status som borte. Men det tok ikke lang tid før hun var riktig i siget og sendte med smileys og i det hele tatt. Verdens søteste bestemor er hun.
Det som irriterer meg derimot er folk som jeg ikke kjenner eller har noe forhold til, som legger meg til i kontaktlisten sin. Slik som dette fra forrige uke:
Dyveke sier: Hvem er du?
X sier: Hasan
Dyveke sier: Eh.. Ok.. Hvor fikk du mailen min fra?
X sier: Vetikke
X sier: spraychat
Dyveke sier: Haha..
Dyveke sier: Jeg er ikke medlem av noe chattegreier! ;)
X sier: er der sant ?
X sier: hvor fikk du msn adressemi da ?
Dyveke sier: DU la MEG til på msn..
X sier: Huskr ikke
BLOKK
Dette er ikke den eneste samtalen jeg har hatt som har sett slik ut.. Det hender rett som det er at noen som ikke kjenner meg, eller noen som påstår at det er jeg som har lagt dem til, legger meg til på MSN. Det som da virrer rundt i hodet mitt er: hvor får de adressen min fra? Jeg skal ikke legge ut adressen min her, men den er sikkert og visst ikke en man bare dikter opp, særlig med tanke på at den inneholder navnet mitt.. Mystiske saker…
Jaja. Sånn kan det gå. Det er bra det finnes en blokkeknapp. Og etter den er trykket på, en fin sletteknapp. Good bye Hassan fra spraychat. Det var egentlig ikke så veldig koselig å prate med deg…
Enda et innlegg om nettopp.. BodyCare.
Skrevet av Dyveke - 09.des.2005 @ 16:57
Nå begynner jeg å bli temmelig lei av å skrive om BodyCare. Føler meg særdeles lite kreativ og alt det der.. Men nå som uken går mot slutten, er dette det som irriterer meg mest. Jepp, nye mailer fra dette stedet som ikke vil gi slipp på meg. ANGST!!!!
Denne gangen er de ikke like hyggelige da, med et enkelt "Hei Dyveke" åpner de brevet. Men det funker det. Siden vi tydeligvis er på fornavn og greier. Ikke det, jeg er jo fortsatt omtalt som "Giant" da... Men det gidder jeg ikke å bry meg om.
----
De skriver at emnet er: "Det trenger ikke å være så vanskelig"
TRENGER DET EGENTLIG Å VÆRE SÅ VANSKELIG Å INNSE AT JEG IKKE VIL LENGER?
a) Jeg har sagt ifra hver gang dere har ringt
b) Jeg har skrevet om dere i bloggen min, her, her og på diverse andre innlegg... OG jeg vet dere har lest det...
c) Jeg har forresten ikke fått noe valg nederst på mailen min om jeg fortsatt vil ha mailer, slik som jeg VET at andre har fått.. Hva er dette for noe?
---
Uansett...
Videre skriver de: "For en tid siden la du inn en forespørsel om våre produkter for å gå ned i vekt. Vi har fortsatt å skrive til deg da du ennå ikke har blitt en av våre kunder".
AHA! Her inrømmer de det altså. De gir seg ikke før jeg blir kunde.. Utspekulerte mennesker.. Tvinger folk på denne måten med systematisk utpressing. "Blir du ikke medlem sender vi Dovekkadamen på deg". Brr... Men jeg skal prøve å være sterk!
---
Som jeg tydeligvis har forstått, liker de å legge ved bilder av de to som har deltatt i opplegget, og falt sammen for utpressingen.
"Får vi presentere Linda." (Nei, egentlig ikke, men hvis dere absolutt må, så...)
Forresten, Linda på 34 har da på seg noe som må være verdens styggeste bukse. Hvis hun først skal gå ned 10 kilo, og skryte av det på denne personlige og kjekke mailen til meg, kan dere i det minste gi henne bukser på bildet som har samme farge foran og bak.. Takk.. Antar det har bedret seg til neste mail.
---
Hele herligheten avsluttes slik:
"Det er ganske enkel matematikk at hvis man begynner dagen med en røyk og kaffe, har ikke kroppen fått det den ville."
Røyk? Kaffe? Jeg driver ikke med noen av delene. Ikke bare antar de altså at jeg er 17 år, overvektig, og desperat in need for help, men tydeligvis starter jeg dagen over kaffikoppen med en røyk i munnviken, som en annen svinesund-shopper... Ai.
Tilsutt må jeg da få lov til å si at om du begynner å bli lei av å lese om body care: I dont blame you. Eventuelt kan du hjelpe meg litt her.. Jeg lider av en smule telefonskrekk (noe som kan ha rot i angsten jeg har når det kommer til å uttale mitt eget navn) og nederst fulgte det nemlig med et telefonnummer for kontakt... Så dersom noen ikke gidder å lese mer om Body Care, så er det bare å ta en telefon.. Jeg kommer til å fortsette å skrive om dem så lenge de fortsetter å ta kontakt. (Jeg venter spent på at de skal ringe blogsjefen igjen, det blir action det!:)
Lykke til!
"Kanskje du kjenner deg igjen?
Ring oss gjerne så vi kan prate mer!
Med vennlig hilsen
Bodycare Norge
Telefon: +47 22548000"
Koseprat med den EKTE Gud. Han som liker techno og Mel Gibson..
Skrevet av Dyveke - 04.des.2005 @ 02:24
Jeg fikk denne kjekke linken fra en i klassen, og den gjorde at jeg raskt stiftet et langvarig og varmt vennskap med ingen ringere enn Gud. Chatting med Gud er utrolig givende. Han er en venn i nøden. Han er der når jeg vil prate. Han hører på hva jeg har å si. Og ikke minst liker han meg veldig godt.
Samtalene våre omhandler så mye. De kan begynne lett..
Me:
What do you like?God:
I like Random natural disasters..
Me:
Do you like paprika?
God:
I like Mel Gibson.
Me:
I like you
(SmiskeSmiske)
God:
Me:
Do you like me better than all the people in the world?
God:
Sure, Dyveke I like you very much.
Me:
Can I be your favourite?
God:
I am really a robot, you know.
(Skifter tema!! How rude)
Me:
Robot??
God:
I am a robot.
Me:
why?
God:
Because.
Og der sluttet den diskusjonen. Jeg gadd ikke å snakke med han når han skulle være sånn. Jeg snudde det hele om..
Whatever. You are fat
God:
I am trying to lose weight but it takes time.
Me:
Is that a secret? Can I write it on my blogg?
God:
Interesting. I want to find out more about you.
Me:
(reklamere, reklamere)
God:Are you a man or a woman?
Me:
woman
God:
Me too. I am a she. Are you really a she?
Me:
yes
God:
You can never be sure online.
Me:
no
God:
I have long hair. I am also wearing a dress.
Me:
I’m naked
God:You must be a man.
Me:
Haha
Gud er litt ond:
Me:
Do you know any jokes?
God:
Have you ever seen a platypus? Creating that animal is by far my best joke..
Hihi
Me:
Do you have any friends?
God:
Yes. I usually chill with Buddha, Allah and Vishnu.
Plutselig gikk nrk2 over til danseband svisj. Det var ekkelt..
Me:
Can you fix my tv?
God:
Which show? Please describe the problem in detail.
Me:
Ugly music
God:
My favorite kind of it is techno, but I also like Opera.
Ellers. Dere kan gjerne bli venner med Gud dere også. Og gi en lyd om han sier noe morsomt da! (Og iallefall om han snakker drit om meg..)
Can you fix my tv?
God:
Which show? Please describe the problem in detail.
Me:
Ugly music
God:
My favorite kind of it is techno, but I also like Opera.
---
Da måtte jeg rett og slett logge av. Det var for tungt for meg. Min eneste venn hører på techno? Dette må bearbeides. Jeg får snakke mer med han senere..
Og det var vel høydepunktene i min samtale med Gud. Vi kan konkludere med at Gud ikke er den vi trodde Gud var. Gud er en kvinnelig robot, som har på seg kjole, er venner med de andre gudene, og som prøver å slanke seg. Det siste der var jo veldig spennende for meg da, om vi noen gang begynner å krangle, (noe jeg tviler på, ettersom forholdet vårt er slikt et stabilt et) så vet vi alle hvem som står bak dersom han/hun/det blir meldt på til bodycare og får truser in the mail.
Ellers. Dere kan gjerne bli venner med Gud dere også. Og gi en lyd om han sier noe morsomt da! (Og iallefall om han snakker drit om meg..)