Tid For Bilder
Skrevet av Dyveke - 13.nov.2007 @ 20:23
Den siste uken har vært topp, jeg får endelig gjort alt jeg skal gjøre. Tro det eller ei, jeg har til og med vært på trening. Jeg hadde aldri trodd det skulle gå så langt, men savnet etter tv har faktisk fått meg til å bli medlem. Det var ganske pinlig da jeg innså det mens jeg satt og svarte på innmeldingsskjemaet, at min motivasjon for å trene var de innebygde tv-ene i treningsapparatene. Men til mitt forsvar er det veldig praktisk, jeg har vært medlem en uke og allerede vært der tre ganger, hvem hadde trodd det skulle være fordeler med å være avhengig av såpe.
Ellers tok jeg i helgen ansvar og var litt huslig. Jeg må derimot innrømme at jeg aldri har sett et voksenego bli knust så fort som mitt etter jeg tok ut min femte maskin med klær på en helg, og innså at joggebuksen min nå er tre nummer for liten. Men nok om det.
Jeg sa tid for bilder, og bilder skal det bli.
Først og fremst, en kjøkkenpresentasjon.
Jeg antar det ikke kommer som en overraskelse på noen at dette var omtrent det første som skjedde. Og bare så det er sagt, olivenoljen angrep skålen, jeg hadde ikke noe med det å gjøre før det hele utviklet seg til et blodbad idet jeg bestemte meg for å rydde opp.
Jeg deler kjøkken med åtte stykker. Dette er meg og German Guy.
Han var den første jeg møtte, og han gav meg det slappeste håndtrykket jeg noen gang har fått. Bortsett fra det er han verdens største nerd, og populært er han kalt Beige Guy, fordi alt, til og med converseskoene hans, har fargen beige (selvom han på bildet har spritet antrekket opp med en lyseblå krage). Han har spilt i korps i 11 år, og i god nerdestil møtte han kjæresten sin på bandcamp. Jeg fryder meg. Og så bor han i et slott i Tyskland, så vi er selvsagt bestisser. Jeg mener, gjesterommet har egen utgang til svømmebassenget, jeg slipper ikke dette facebookvennskapet med det første, nei.
Dette er leggen til Greek Guy 2.
Han dukket plutselig opp for et par uker siden, seks uker etter skolestart var det første gang noen så ham. Han har en helt enorm og forstyrrende stor leggmuskel, og jeg må innrømme at jeg fikk et rart blikk da jeg brøt isen ved å si "hei, jeg er fra Norge, kan jeg få ta et bilde av leggen din?" Men bilde fikk jeg, og nå er han hovedkilden min til Disneyfilmer. Jeg har forresten litt dårlig samvittighet. Navnet hans er vanskeligere enn mitt å uttale, og vi hadde allerede en Greek Guy på kjøkkenet, så han måtte bli Greek Guy 2. Jeg vet ikke om jeg hadde vært så happy om jeg måtte gå skoleåret igjennom kjent som Norwegian Girl 2. Heldigvis har jeg arbeidet hardt med navnet mitt, og bortsettfra fransklæreren min som går for "divik", høres det stort sett så normalt ut som navnet mitt kan høres, når folk uttaler det.
Ellers deler jeg kjøkken med en fra Kina og en fra Thailand og et par andre som tydeligvis aldri spiser. Jeg har for tiden rotet vekk nøkkelen min, så jeg kommer ikke inn til maten min. Det kan kanskje ha noe å gjøre med at nøkkelhanken min er laget av strikk, og kjenner jeg meg selv rett, henger den i håret mitt. Men akkurat nå er jeg for sulten til å sjekke.
Og snakker om å rote vekk ting, dette er Stefan, og han har nok aldri rotet vekk noe i hele sitt liv.
Stefan går i klassen min, og er selve beskrivelsen på organisert. Det finnes ikke et papir som ikke er i en mappe alfabetisk sortert etter størrelse, farge, vekt, og jeg vet i grunn ikke, sorteringssystemet er alt for avansert for meg, spesielt siden mitt består av å prøve å ikke rote vekk arket. Han er faktisk så organisert at han organiserer for meg og, og han har alltid med et ekstra eksemplar av ark til meg, eller hjemmebakt bananbrød fordi han vet jeg glemmer å spise frokost.
Jeg tok ham på fersken i å sette på de riktige korkene på fargepennene mine her i forrige uke, han skal alltid møtes et kvarter før ting starter (hvis jeg er sen blir han fryktelig stresset og ringer meg hvert minutt), og til mobilen hans har han kjøpt et plastikkdeksel som han har utenpå for å passe på at den ikke får riper. Det skulle ikke forundre meg om han også har enda et deksel, slik at han kan feste den i beltet. Jeg venter i spenning på den dagen han skal flippe ut fordi jeg er såpass uorganisert som jeg er, og i ren frustrasjon kamme håret i feil retning og ikke levere inn en oppgave uken før innleveringsfristen. Men nok om det.
På halloween var jeg utkledd som en bie.
Og ingen kan i grunn argumentere og si at jeg ikke var skummel nok, for ettersom jeg selv er et bie-offer vet jeg akkurat hvor skumle de er. På dette bildet er jeg sammen med andre jenter fra oppgangen min. Til min store skuffelse gikk vi ikke og fikk gratis snop den kvelden, jeg prøvde sterkt å overtale, men 'vi var visst for gamle'. Og jeg er i grunn litt bitter på at jeg ikke gjorde mer ut av kostymet mitt, i alle fall etter jeg så bilder av en venninne som var utkledd som en god gammeldags prompepute.
Her er turistbildet mitt.
Vi var en tur og gikk oss vill som vanlig, og fordi en hel gjeng med japanere stilte seg opp foran dette bygget, fant jeg ut at jeg også ville ha et bilde av meg foran det. Vet i grunn fortsatt ikke hvilket bygg dette er, men i det minste er det et bevis på at jeg faktisk er i London. Tror jeg.
Dette bildet er tatt på TinselTown, som ligger ganske så rett rundt hjørnet fra meg. Det er noe så fantastisk som et sted som selger milkshake 24/7, og hvilken som helst milkshake du kan tenke deg. Som den oreomilkshake-entusiasten jeg er, er det fortsatt det det går mest i, og så klart på de merkeligste tider på døgnet. Alle burde ha en slik nabo.
Her står jeg utenfor puben på skolen, sammen med bla en indisk jente.
Pappan hennes er i diamantbransjen (vet i grunn ikke hva det innebærer, men det var sånn hun sa det), noe som også betyr at hjemme i India har hun tre tjenere som bor i huset hennes for å sørge for at hun har det bra, i tillegg til sjåfør, kokk og vaskedamer. Besteforeldrene hennes bor i London, så når hun trenger å få klærne sine vasket, bare sender de over en av 'tjenerne'. Sprøtt. Men jeg liker det, til tross for at de ikke ville ta seg utav mitt også.
Og sist men ikke minst i denne bildekavalkaden, her er et bilde fra i går.
Vi var publikum på et BBC-program, og fordi jeg enda kun bare har sett på tv tre ganger, så har jeg ikke fått tid til å lære meg navnet på det. Men opplegget var bra, vi fikk gratis drikke, og jeg sto helt foran med et kamera trykket opp i fjeset, så snart skal du nok se at jeg er Englands nye tv-fjes. Må prøve å få koordinere treningen min med tidspunktet dette kommer på tv, innså jeg akkurat. Uansett. På vei inn møtte vi Dalek, og som den supernerden jeg er, så måtte vi såklart ta et bilde.
London passer bra på meg, selvom jeg skulle gitt mye for litt snøstorm.
Leksetid!
Ellers tok jeg i helgen ansvar og var litt huslig. Jeg må derimot innrømme at jeg aldri har sett et voksenego bli knust så fort som mitt etter jeg tok ut min femte maskin med klær på en helg, og innså at joggebuksen min nå er tre nummer for liten. Men nok om det.
Jeg sa tid for bilder, og bilder skal det bli.
Først og fremst, en kjøkkenpresentasjon.
Jeg antar det ikke kommer som en overraskelse på noen at dette var omtrent det første som skjedde. Og bare så det er sagt, olivenoljen angrep skålen, jeg hadde ikke noe med det å gjøre før det hele utviklet seg til et blodbad idet jeg bestemte meg for å rydde opp.
Jeg deler kjøkken med åtte stykker. Dette er meg og German Guy.
Han var den første jeg møtte, og han gav meg det slappeste håndtrykket jeg noen gang har fått. Bortsett fra det er han verdens største nerd, og populært er han kalt Beige Guy, fordi alt, til og med converseskoene hans, har fargen beige (selvom han på bildet har spritet antrekket opp med en lyseblå krage). Han har spilt i korps i 11 år, og i god nerdestil møtte han kjæresten sin på bandcamp. Jeg fryder meg. Og så bor han i et slott i Tyskland, så vi er selvsagt bestisser. Jeg mener, gjesterommet har egen utgang til svømmebassenget, jeg slipper ikke dette facebookvennskapet med det første, nei.
Dette er leggen til Greek Guy 2.
Han dukket plutselig opp for et par uker siden, seks uker etter skolestart var det første gang noen så ham. Han har en helt enorm og forstyrrende stor leggmuskel, og jeg må innrømme at jeg fikk et rart blikk da jeg brøt isen ved å si "hei, jeg er fra Norge, kan jeg få ta et bilde av leggen din?" Men bilde fikk jeg, og nå er han hovedkilden min til Disneyfilmer. Jeg har forresten litt dårlig samvittighet. Navnet hans er vanskeligere enn mitt å uttale, og vi hadde allerede en Greek Guy på kjøkkenet, så han måtte bli Greek Guy 2. Jeg vet ikke om jeg hadde vært så happy om jeg måtte gå skoleåret igjennom kjent som Norwegian Girl 2. Heldigvis har jeg arbeidet hardt med navnet mitt, og bortsettfra fransklæreren min som går for "divik", høres det stort sett så normalt ut som navnet mitt kan høres, når folk uttaler det.
Ellers deler jeg kjøkken med en fra Kina og en fra Thailand og et par andre som tydeligvis aldri spiser. Jeg har for tiden rotet vekk nøkkelen min, så jeg kommer ikke inn til maten min. Det kan kanskje ha noe å gjøre med at nøkkelhanken min er laget av strikk, og kjenner jeg meg selv rett, henger den i håret mitt. Men akkurat nå er jeg for sulten til å sjekke.
Og snakker om å rote vekk ting, dette er Stefan, og han har nok aldri rotet vekk noe i hele sitt liv.
Stefan går i klassen min, og er selve beskrivelsen på organisert. Det finnes ikke et papir som ikke er i en mappe alfabetisk sortert etter størrelse, farge, vekt, og jeg vet i grunn ikke, sorteringssystemet er alt for avansert for meg, spesielt siden mitt består av å prøve å ikke rote vekk arket. Han er faktisk så organisert at han organiserer for meg og, og han har alltid med et ekstra eksemplar av ark til meg, eller hjemmebakt bananbrød fordi han vet jeg glemmer å spise frokost.
Jeg tok ham på fersken i å sette på de riktige korkene på fargepennene mine her i forrige uke, han skal alltid møtes et kvarter før ting starter (hvis jeg er sen blir han fryktelig stresset og ringer meg hvert minutt), og til mobilen hans har han kjøpt et plastikkdeksel som han har utenpå for å passe på at den ikke får riper. Det skulle ikke forundre meg om han også har enda et deksel, slik at han kan feste den i beltet. Jeg venter i spenning på den dagen han skal flippe ut fordi jeg er såpass uorganisert som jeg er, og i ren frustrasjon kamme håret i feil retning og ikke levere inn en oppgave uken før innleveringsfristen. Men nok om det.
På halloween var jeg utkledd som en bie.
Og ingen kan i grunn argumentere og si at jeg ikke var skummel nok, for ettersom jeg selv er et bie-offer vet jeg akkurat hvor skumle de er. På dette bildet er jeg sammen med andre jenter fra oppgangen min. Til min store skuffelse gikk vi ikke og fikk gratis snop den kvelden, jeg prøvde sterkt å overtale, men 'vi var visst for gamle'. Og jeg er i grunn litt bitter på at jeg ikke gjorde mer ut av kostymet mitt, i alle fall etter jeg så bilder av en venninne som var utkledd som en god gammeldags prompepute.
Her er turistbildet mitt.
Vi var en tur og gikk oss vill som vanlig, og fordi en hel gjeng med japanere stilte seg opp foran dette bygget, fant jeg ut at jeg også ville ha et bilde av meg foran det. Vet i grunn fortsatt ikke hvilket bygg dette er, men i det minste er det et bevis på at jeg faktisk er i London. Tror jeg.
Dette bildet er tatt på TinselTown, som ligger ganske så rett rundt hjørnet fra meg. Det er noe så fantastisk som et sted som selger milkshake 24/7, og hvilken som helst milkshake du kan tenke deg. Som den oreomilkshake-entusiasten jeg er, er det fortsatt det det går mest i, og så klart på de merkeligste tider på døgnet. Alle burde ha en slik nabo.
Her står jeg utenfor puben på skolen, sammen med bla en indisk jente.
Pappan hennes er i diamantbransjen (vet i grunn ikke hva det innebærer, men det var sånn hun sa det), noe som også betyr at hjemme i India har hun tre tjenere som bor i huset hennes for å sørge for at hun har det bra, i tillegg til sjåfør, kokk og vaskedamer. Besteforeldrene hennes bor i London, så når hun trenger å få klærne sine vasket, bare sender de over en av 'tjenerne'. Sprøtt. Men jeg liker det, til tross for at de ikke ville ta seg utav mitt også.
Og sist men ikke minst i denne bildekavalkaden, her er et bilde fra i går.
Vi var publikum på et BBC-program, og fordi jeg enda kun bare har sett på tv tre ganger, så har jeg ikke fått tid til å lære meg navnet på det. Men opplegget var bra, vi fikk gratis drikke, og jeg sto helt foran med et kamera trykket opp i fjeset, så snart skal du nok se at jeg er Englands nye tv-fjes. Må prøve å få koordinere treningen min med tidspunktet dette kommer på tv, innså jeg akkurat. Uansett. På vei inn møtte vi Dalek, og som den supernerden jeg er, så måtte vi såklart ta et bilde.
London passer bra på meg, selvom jeg skulle gitt mye for litt snøstorm.
Leksetid!
Livserfaring
Skrevet av Dyveke - 06.nov.2007 @ 19:54
Det begynner å bli mørkere nå, noe som gjør at jeg etter personlig erfaring har kommet frem til noe: den som har bestemt at lyktestolpene her borte skal være svarte, er en idiot.
Hei
Skrevet av Dyveke - 05.nov.2007 @ 01:16
Ok, jeg har innsett et faktum, jeg må begynne å skrive her igjen. En ting er at jeg er litt bitter på meg selv over at det er over en måned siden jeg flyttet, og at jeg ikke har skrevet ned noe som har skjedd ? og dermed ikke husker noe som helst heller. Men den viktigste grunnen er at jeg til nå har lovet for mange at jeg skal sende mail eller kort eller sms eller ringe, og fordi jeg er lat kommer jeg aldri til å få gjort det. Så da foretrekker jeg å gjøre det på denne måten. Hei alle sammen.
En rask oppdatering skylder jeg folk, mye har tross alt skjedd siden jeg gikk i 3-klasse og var supernerd i tetrisspilling (3 klasse på videregående altså). Jeg bor i London nå, og studerer journalistikk og økonomi. Jeg holder til på "campus?, som er akkurat så passe nært skolen at jeg bare kommer sjarmerende mye for sent, og stedet er som en eneste stor leirskole hvor jeg er omgitt av alle mulige mennesker fra alle mulige steder. Bortsett fra det bruker jeg alt for mye tid på meningsløse ting, som å se Disneyfilmer til langt på natt. Nei vent, jeg trekker tilbake det, Disney og meningsløs burde aldri nevnes i samme setning. Og så bruker jeg masse tid på å gå meg vill. Mye er som det pleier vil du kanskje påstå, og du tar jammen ikke helt feil. Men topp er det.
Og her oppdaget jeg en gammel post jeg startet på før jeg dro. Artig artig, jeg er verdens dårligste poster:
"Det har vært en lang og fin sommer, og jeg har ikke hatt noe spesielt behov for å skrive noe særlig. Så nå er sommer plutselig over, og om en uke fra i dag av, drar jeg til London for å bo der i... Tja... Tre år? Spøtt? Ja. Angst? Ikke enda. Fun? Funfunfun.
Ok, nå må jeg stoppe litt. Jeg har akkurat vært og stemt, og har for anledningen satt meg ned på den lokale kafeen fordi jeg snart drar, og jeg innså akkurat at jeg har ikke hengt her så mye som jeg burde. Jeg var klar over at området jeg bor i, daglig byr på ganske stor andel freakshow, men dette var over all forventning. Det første jeg får med meg er en gjeng eldre locals som roper høylydt mens de diskuterer politikk. Det var i første omgang ord som rasist, kommunist, og idiot, men plutselig var det som kreativiteten traff dem begge, og det beste som kom ut etter det var nok "din useriøse, kvalme, store... store... BÆSJ!". Så begynte den tredje i denne gjengen å rope ut til uskyldige folk som kom forbi at stemmen hans var til salgs, og at han hadde dødd for en øl nå. Jeg ville ikke kjøpe stemmen hans, til tross for at den var min for usle 50 kroner, og jeg var en udsedvanlig liten søt pike. Den siste mannen som til nå hadde vært helt stille, bestemte seg plutselig for å lage enda mer bråk. Etter hva jeg forsto hadde han fryktelig lyst til å komme på tv, og ropte at han skulle ikke stemme før pressen var der.
Greit, de neste som kom var bare ekle og satt og diskuterte slanking og mensen og sånne ting som ikke jeg liker å høre om når jeg spiser, selvom jeg er jente.
Men altså. Til London på mandag om en uke. Bosted er enda litt usikkert, men pytt, jeg kommer vel til å overleve. Og jeg er elendig i engelsk, men det kommer vel. Jeg har hatt en ytterst gøy leilighetsjakt via internett, "
Og så vidt jeg husker skulle jeg her i gang med å fortelle om de sprøe forslagene jeg fikk etter jeg la ut en søknad på et "finn en romkamerat" nettsted, noe jeg koste meg med i flere uker, til tross for at jeg hadde fått et sted å bo.
Som sagt husker jeg ikke så alt for mye av det som har skjedd, så jeg skal heller prøve å oppdatere fremover om det som skjer. Men sånn ser i alle fall jeg ut nå som jeg er voksen og selvstendig og bor i London:
Snakkes.
En rask oppdatering skylder jeg folk, mye har tross alt skjedd siden jeg gikk i 3-klasse og var supernerd i tetrisspilling (3 klasse på videregående altså). Jeg bor i London nå, og studerer journalistikk og økonomi. Jeg holder til på "campus?, som er akkurat så passe nært skolen at jeg bare kommer sjarmerende mye for sent, og stedet er som en eneste stor leirskole hvor jeg er omgitt av alle mulige mennesker fra alle mulige steder. Bortsett fra det bruker jeg alt for mye tid på meningsløse ting, som å se Disneyfilmer til langt på natt. Nei vent, jeg trekker tilbake det, Disney og meningsløs burde aldri nevnes i samme setning. Og så bruker jeg masse tid på å gå meg vill. Mye er som det pleier vil du kanskje påstå, og du tar jammen ikke helt feil. Men topp er det.
Og her oppdaget jeg en gammel post jeg startet på før jeg dro. Artig artig, jeg er verdens dårligste poster:
"Det har vært en lang og fin sommer, og jeg har ikke hatt noe spesielt behov for å skrive noe særlig. Så nå er sommer plutselig over, og om en uke fra i dag av, drar jeg til London for å bo der i... Tja... Tre år? Spøtt? Ja. Angst? Ikke enda. Fun? Funfunfun.
Ok, nå må jeg stoppe litt. Jeg har akkurat vært og stemt, og har for anledningen satt meg ned på den lokale kafeen fordi jeg snart drar, og jeg innså akkurat at jeg har ikke hengt her så mye som jeg burde. Jeg var klar over at området jeg bor i, daglig byr på ganske stor andel freakshow, men dette var over all forventning. Det første jeg får med meg er en gjeng eldre locals som roper høylydt mens de diskuterer politikk. Det var i første omgang ord som rasist, kommunist, og idiot, men plutselig var det som kreativiteten traff dem begge, og det beste som kom ut etter det var nok "din useriøse, kvalme, store... store... BÆSJ!". Så begynte den tredje i denne gjengen å rope ut til uskyldige folk som kom forbi at stemmen hans var til salgs, og at han hadde dødd for en øl nå. Jeg ville ikke kjøpe stemmen hans, til tross for at den var min for usle 50 kroner, og jeg var en udsedvanlig liten søt pike. Den siste mannen som til nå hadde vært helt stille, bestemte seg plutselig for å lage enda mer bråk. Etter hva jeg forsto hadde han fryktelig lyst til å komme på tv, og ropte at han skulle ikke stemme før pressen var der.
Greit, de neste som kom var bare ekle og satt og diskuterte slanking og mensen og sånne ting som ikke jeg liker å høre om når jeg spiser, selvom jeg er jente.
Men altså. Til London på mandag om en uke. Bosted er enda litt usikkert, men pytt, jeg kommer vel til å overleve. Og jeg er elendig i engelsk, men det kommer vel. Jeg har hatt en ytterst gøy leilighetsjakt via internett, "
Og så vidt jeg husker skulle jeg her i gang med å fortelle om de sprøe forslagene jeg fikk etter jeg la ut en søknad på et "finn en romkamerat" nettsted, noe jeg koste meg med i flere uker, til tross for at jeg hadde fått et sted å bo.
Som sagt husker jeg ikke så alt for mye av det som har skjedd, så jeg skal heller prøve å oppdatere fremover om det som skjer. Men sånn ser i alle fall jeg ut nå som jeg er voksen og selvstendig og bor i London:
Snakkes.