Dyvekes verden -

Først av alt, må jeg bare fortelle at jeg dramatisk nok velger å fjerne ellos innlegget mitt. Mammaen min har omtrent ikke sovet hele helgen fordi hun har vært beskymret for at vedkommende jeg har skrevet om, skal finne bloggen min. Haha, jeg tviler. Dette vedkommende har iallefall ikke imponert med sine mobilskills før, for å si det sånn. "Oi, nå fikk jeg en melding. Haha, den var tom. Hun er ikke riktig flink på mobilen, hun Nina nei. Jaja, jeg får svare da.*trykktrykktrykk* Oi! Der sendte jeg en tom en tilbake gitt."

Ellers så er det en del ting jeg bare har veldig lyst til å si. Det har seg sånn at jeg er veldig høflig og snill, derfor sier jeg somregel ikke ifra når ting irriterer meg. Og det er ganske ofte at det skjer. Men jeg bare må få det ut. Derfor kommer det her isteden..

TIL DEN FEITE MANNEN PÅ KINOEN
- Hei du feite mann! På armlenet skal man ha armen sin. Jeg er ikke interresert i å kjempe mot magen din om plassen, og den kampen tapte jeg også. Du skjønner, når man er på kino og presser seg inn i et sete, så er det kanskje en ide å holde magen på INNSIDEN av armlenet, altså, på det området du har betalt for. Hver gang du lo (og det var temmelig ofte, til tross for at vi var på en thriller) så dyttet nemlig det traktorhjulet av en mage du har, meg av armlenet! Det synes jeg er dårlig gjort. Kanskje de 2 timene du brukte på kinoen hadde vært mer vel brukt på et treningsstudio? Og en ting til. Du har glemt en pakke med karameller mellom valk 1 og 2, nederst der. Jeg bare sier det jeg, så du slipper en mindre gledelig overaskelse om noen år, da du finner ut at det er på tide å se etter hva som EGENTLIG befinner seg under flesket. Til slutt. Bare gi meg nummeret ditt du, så skal jeg melde deg på BODYCARE! Du trenger det.

TIL DEN EKLE MANNEN PÅ KINOEN
- Jeg liker ikke å høre på at du raper annenhvert minutt. Ikke synes jeg det er morsomt heller. Egentlig var det bare du som lo av deg selv. Bare sånn, by the way..

TIL DAMEN SOM SENDER UT STORE TRUSER
- Ettersom at Nikolas nå fikk 5 truser i posten, og regning på 278,- så blir jeg litt redd. Det viser seg nemlig at du sender ut flere truser etter de to første, og at vi må betale for de. VEL, det var ingen adresse noe sted, og hvis du mener jeg skal gi beskjed innen 2 uker etter jeg fikk de, så kan det bli en smule problematisk. Dust. Jeg vil ikke ha flere erna-truser. Ingen betaler nærmere 300 for så stygge truser. Greit, det er faktisk mye stoff for pengene. Men det teller ikke. Her er mitt svar, og det svaret oser NEI!

TIL MANNEN BAK MEG PÅ STADION
- Hvorfor roper du heia start? Er du helt idiot i hodet? Du er på brann kamp, og når brann scorer, så roper du bare ikke heia start. Og sånn er det med den saken. Det er heller ikke særlig sjarmerende at du lærer den 3 år gamle datteren din å rope dommer jævel. Sånn egentlig.

TIL KILLERDUCKSENE
- Slutt å stå på en fot mens dere glor på meg. Det er skummelt:(

Ettersom at bloggen min faktisk har kommet på forsiden av blogg.no, får jeg en smule skrivepress nå. Hehe. Livet mitt er ikke såå spennende! Menmen. Christian, på bildet her vedsidenav meg, er har iallefall utnevnt seg selv som fan, noe som varmer mitt nerde-hjerte. (For han liker å kalle meg nerd)

Det er egentlig da bare synd for han, at han godtroende som han er, lånte bort pc'en sin til meg nå. Min er nemlig litt ute av drift. Og ettersom han har spurt meg uttalige ganger om å skrive om han, så skal jeg heller utfylle ønsket hans, som den snille personen jeg er.

Jeg liker å være slem med Christian. Egentlig liker alle å være slem med Christian. Det er kanskje derfor han har profil på www.finnenvenn.no, der han kaller seg for "jatakk begge deler", og søker en bifil kjæreste :) Ikke at han vet om det.. Det er kanskje også derfor han daglig får høre utspekulerte vitser, som han egentlig ikke alltid forstår, men som vi ler oss ihjel av. Men hva annet kan man forvente av en gutt som kommer fra Arna?

Christian skal nå være min forsøkskanin. Jeg leste et litt ondskapsfult triks i avisen i helgen, om spøker man kan utføre på datamaskiner. (Nikolas ler nå som han får høre om det)

Fremgangsmåte:

1. Print og lagre screen
2. Ta vekk "vis skrivebords ikoner"
3. Dra ned verktøyslinjen
4. Sett den printete screenen som bakgrunn

Med andre ord ser nå skrivebordet og verktøyslinjen ut som vanlig, men han kommer ikke til å klare å klikke på noe! Hahaha. Men en ting er sikkert, vår kjære Christian kommer til å klikke:)

Så nå bare venter vi på at han skal komme tilbake. Dette kan bli en morsom dag, after all!

Hei og hopp!

Ja, da kommer jeg og Tone fra en liten haste jobb. Thomas Dybdahl trengte noen til å selge sine flotte t-skjorter og vakre cd'er. Og ja, vi stiller opp:) Men fy FAEN! Dette er en dag vi ikke kommer til å glemme nei, da vi tuslet hjem klokken 2 innså vi at vi jo var en del erfaringer rikere...

Først et par ting, til alle dere på konserten
- NEI, vi vet IKKE hvor doen er, og det er ikke bak oss selvom dere påstår at vi gjemmer noe bak gitteret!!
- NEI, det er ikke her du har lagt fra deg jakken, og vi tar IKKE imot garderobelappen, det er en etasje ned.
- NEI, vi vet IKKE om det er et masasjebad på huset.
- JA, vi vet hvor utgangen er. den er IKKE her i 2. etasje. Dust.
- JA, vi vet hvem Thomas Dybdahl er, og NEI, han spiller IKKE punk.
- NEI, vi driver IKKE med informasjon, ser det sånn ut?
- NEI, når vi sier vi er under 18, vil det da også si at vi IKKE går på denne skolen.
- NEI, vi vet IKKE hvem som driver bookingen, og vet IKKE hvorfor det er så dyrt. Grrr

Og så et par ting, som hendte, fattet i korthet:
- En mann trodde vi var horer. Han gav oss 200 kroner og spurte hva vi hadde å tilby. HALLO?
- En mann lærte oss en ny sang. "Eg heiter anne knutsdottir". Jei
- Den samme mannen lærte oss et nytt ord! Indi-grønt alle sammen! Sunnmøringer er rare.
- Det var en skummel slosskamp rett foran oss. Den ene ble nesten hevet over gjerdet. oh.
- En mann trodde tone var 173 høy. Haha, det sier litt om hvor fulle folk var her
- En person med et belte på seg til 900 kroner påsto høylytt at 200 kr for en t-skjorte var ran. Dust.
- Vi fikk oss en ny venn! Tone lånte bort telefonen sin til en av guttene, og etter det sa han hei hvergang han gikk forbi. Ganske koselig igrunn!


Mye som skjedde, men jeg bestemmer meg for å fortelle et lite utvalg:

RUMPEMANNEN:
Plutselig står noen av de normale menneskene på denne konserten foran oss og ler. Vi blir nysgjerrige, og de forteller oss at vi må se på mannen i trappen. HAHA. Det var litt av et syn. Rumpemannen(: Han sto i sin beste positur mens han skjekket opp en dame, og strammet alle musklene sine. Utrolig morsomt faktisk! Etter vi hadde ledd av at han sto der å strammet, så beveget han seg forbi oss. Det var en rumpe med mann. Den rumpen. Haha. Vi har aldri rett maken!! Den gikk rett utover. Fantastisk. Vi angrer på at vi ikke tok bilde..


MANNEN SOM PROMPET PÅ DEN ANDRE MANNEN
De homofile mennene som samlet seg foran oss var jo en smule spesielle. Iallefall må vi si vi reagerte da den ene plasserte hånden på rumpen til den andre. Og så prompet han på hånden hans! Altså.. ÆSJ! De lo en del av dette da, mens vi sto der sjokkerte. Så kommer mannen som er blitt prompet på bort for å se på dvden vi solgte. Etter å ha knøvlet godt på den med sine EKLE hender bestemte han seg for å kjøpe den. Mens jeg da fortvilet prøvde å si "bare ta DEN du", så ville han myye heller ha en uten promp på. Fikk lyst til å si "Alvorlig, du har gnidd alt det ekle på den, kan du ikke bare ta den?".


TYVERI DRIT
Kleptomaner var samlet på dette stedet! Folk stjal jo som ravner, herregud. Den personen på bildet er den eklestyggeslemmeteite mannen som stakk hånden nedi esken og dro utav en bunke t-skjorter. Og så LØP han! Og vår kjære superhelt, Tone, pilte etter. Uten hell desverre, til å være så full løp han ganske fort! Vi trodde han var snill. Der tok vi feil!


NARCHSPIELMANNEN
Æsj. En gammel og delvis feit mann ville ha oss med på narchspiel. Jeg holdt meg litt unna han, Tone som snakket mest. Hun ble tilogmed  tvunget til å svare på mobilen hans når den ringte. Folk har merkelige lyster!


Men nå kommer jeg ikke på mer. Selvom kvelden var lang, og jeg helt sikkert har glemt noen gullkorn! Og det var jo selvfølgelig kjekt også, til tross for at gjennomsnitt promille var omtrent 3+.. Og når vi gikk på gulvet hang vi fast fordi folk sølte mer ut enn de drakk etterhvert som natten steg på. La oss da forall del ikke glemme mannen som falt i trappen, og kom til oss for å få plaster, selvom han ikke blødde. Vi prøvde oss på "Hvis du kjøper en t-skjorte blir nok alt bra igjen". Men han gikk ikke helt på den desverre. Og så var det mannen som synes det var ekstremt morsomt å herme etter Tone. Han sto forskjellige steder i lokalet, mens han gjorde akkurat det samme som Tone gjorde. HAHA.

JAJA DU! (:

Joda. Dagen etter mitt lange BodyCare innlegg, der jeg herved antok at krigen var over, så må jeg nå svelge mine ord. DER TOK JEG FEIL GITT!  Da jeg kom hjem etter den dramatiske turen gjennom parken, oppdaget jeg nemlig 2 truser i posten. (Til mitt forsvar siden jeg faktisk har den i munnen.. ehm.. Den kom innpakket, og jeg har enkelt og greit ikke 3 armer..)

Disse trusene var ikke normale. OH NO. De var nok størresle XL og god stretch i, får sikkert hele meg inni den hvis jeg prøver. Noe jeg ikke gjør. Bare se på den! Og da ser dere ikke hvor langt ned den går heller. Rett og slett gigantisk. Den er Erna størrelse! Så nå har jeg en lyseblå og en rosa truse i størrelse feit. Tenker jeg skal spare de til jeg blir god og lubben, da setter jeg nok pris på de. Altså, på forhånd: TAKK NIKOLAS! (:

Ellers, vi har ikke hørt noe fra Body Care siden sist. Hurra! Og Nikolas fikk forresten også truser. (Ikke at jeeeeg vet noe om det. hihi)

På dette ytterst sjarmerende bildet, så ser du da en av de 20 killer gakkgakkene som bor i parken rett vedsidenav her. Du leste rett, KILLER. Det er ikke de narkomane i parken som skremmer meg nei, det er disse monstrene her. Jeg bare nevner: legg merke til tungen! Og mens de gjør dette her, så lager de en syk lyd. *SHXIIIS* noe sånn. Dette bildet ble forresten tatt av Nikolas. Han er den eneste jeg kjenner som tør å gå nært de. Det skal også nevnes at han filmet de etter dette bildet, og hadde det gått ann å legge ut den filmen her, så hadde jeg gjort det. HAHA. For han kræsjer i en lyktestolpe mens han filmer (: Uansett.

Et par detaljer så dere kan really picture it:
Dato: 13. Oktober
Tid: ca 15.15
Åsted: Parken
Vær: Grått

Altså. Jeg går inn i parken. Som vanlig lurer jeg på hvilken vei jeg skal ta, slik at jeg unngår endene. Har jo lært etterhvert! Jeg ser ingen killerducks, merkelig nok. Det jeg ser derimot, er sånne helt vanlige ender. De lager enormt med lyd (viktig detalj, husk det) kvekker og styrer på. Jaja, tenker jeg. Freakducks. Jeg trasker videre, aner fred og ingen fare, og skal akkurat til å svare på en melding fra pappa som har kjøpt ny mobil, (melding til meg: "hvordan slår jeg den av" og det var alt) da jeg runder hjørnet og ser det. Alle endene er samlet, på en merkelig måte, RUNDT meg. Det er da det slår meg. De jævla "vanlige" endene sladret til de store bole-endene da jeg kom inn, og tro meg, det er ikke første gang de har gjort det!!

Jeg er omringet. Jeg frosser. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg prøver å rygge, dårlig idé.Til slutt finner jeg ut at jeg enten må løpe, eller stå der for å bli spist. Det ble det første. I real film scene stil, slow motion, skriker jeg og løper med lukkede øyne mens jeg hører endene lager de skumle lydene de pleier å lage, og de glefser etter meg. Med ett er jeg ute. Jeg snur meg og ser at endene har gått tilbake til sine normale plasser, later som ingenting. Jeg innser at rundt meg står det faktisk folk... MEGET pinlig berørt går jeg opp de 67 trappetrinnene til leiligheten vår, med bankende hjerte og en lettet følelse.

PUH, jeg overlevde idag og (:

Dette bildet ble til en vakker dag jeg snakket med Kristin i telefonen, og samtidig ryddet på rommet. For, JA, jeg kan gjøre flere ting på en gang. Uansett, plutselig fant jeg en panfløyte. Den bare var der. Som sendt fra himmelen. Jeg tror det er et tegn. Og derfor, som den spontane personen jeg er, trykker jeg panfløyten til mitt bryst, og øver iherdig så ofte som jeg kan. Okei, jeg kan kanskje ikke annet enn en litt stillferdig lisa gikk til skolen. Og det er kanskje ikke på samme nivå som de fargerike indianerne på torgallmenningen. Men en gang, om forhåpentligvis ikke for lenge, så er mitt mål å stå ved den blå stenen en regnfull dag.. Og der skal jeg spille for bergenserne, mens jeg har cd-en min til salgs foran meg! (: Ah, det er godt å ha drømmer!