Dyvekes verden -

Den 6. april ble jeg voksen. Det vil si at det er nesten 3 uker siden dagen jeg gikk med angst i halsen, fordi pappa hadde fortalt meg at straks kom flyttebilen. Han er litt slem sånn. Han ble nok egentlig litt skuffet da jeg ikke forsvant. Rommet mitt kan jo utnyttes til mye det! Men jeg har ingen planer om å forsvinne enda. Jeg får heller overleve dagene med dumme vitser fra hans side. Som når jeg spør om han kan hente et glass juice til meg, og han kommer tilbake med jucien, og en regning på 15 kroner. Jeg tror i alle fall det er en dum vits. Og jeg forsvarer meg med å le det bort med en nervøs latter. Funker det!

Men nå vil jeg egentlig snakke litt om min voksenhet. Jeg hadde forventet at den skulle komme over natten, og at jeg skulle bli både rutinert og ansvarlig, men slik har det da ikke blitt. Men, det kommer seg! Det er på en måte noen punkter jeg tenker å snakke litt mer om her. ”Voksenpunktene”.

-         Matlaging

-         Kaffedrikking

-         Klesvask

-         Klesstil

-         Stearinlystenning

-         Lappen

-         Fornuftig pengebruk

-         Middagslur

For å ta det første først. For en uke siden, klarte jeg å lage mitt første speilegg. Det vil si, jeg har jo prøvd før, men denne gang fikk jeg egget fra stekepannen og på skiven, OG jeg kunne spise det etterpå! Da var det en meget kry Dyveke som slafset i seg. Jeg tar det som et tegn på at jeg er på rett vei. Og jeg fikk også min første kokebok til bursdagen. Sliter litt med å finne noe å lage der inne, bortsett fra kaker, for som kjent er jeg ikke verdens mest altetende menneske. Jeg rynker på nesen om jeg vet at det har vært en paprika i nærheten av skjærefjølen til den andre kniven som ble brukt til å skjære opp kjøttdeigen i går. Puh. Ja, jeg liker ikke paprika altså. Ikke klumper i yoghurten heller, men det er en annen historie.

Når det kommer til kaffedrikkingen, så går det dårlig. Jeg luktet litt på en kaffe her forrige måned, og så lå jeg våken hele natten og kikket på taket etterpå. Veldig fin takstruktur her. Men te – eller – melk og sukker med te i, det er saker det! Det er noe som Dyveke setter pris på. Eirin også egentlig. (Unnskyld.) Jeg tror kanskje jeg er litt avhengig.

Klesvask, er noe jeg egentlig ikke har noe som helst erfaring med. Ingen god – og ingen dårlig. Det er fordi mamma ikke tør å slippe meg til. Faktisk, på fredag, så spurte pappa om jeg kunne henge opp noen skjorter som var i vaskemaskinen. Men det ble det ikke så mye av! (For jeg klarte ikke å åpne den…) Det var en liten vekker for meg. 18 år, og kan ikke åpne vaskemaskinen! Jeg skammer meg så mye at jeg skal slutte å mobbe broren min for at han aldri klarer å finne noe. Han er ille altså. Når jeg gir han en gaffel, og sier han må legge den i bestikkskuffen, så ser han dumt på meg mens han sier: ” Har vi bestikkskuff”? Og han er 13. Men dette skal ikke handle om han. Det er meg som er i fokus!

På klesstil har jeg ikke så mye jeg skulle ha sagt. Skulle gjerne være den sofistikerte, med høye heler og snerte snitt. Men jeg har sko med flygende griser på, og egentlig, så er jeg veldig fornøyd med det.

Man er voksen når man får tenne stearinlys! Sånn tenker i alle fall jeg på det. Jeg har en episode fra en dag jeg lekte med fyrstikker. Det er noen måneder siden nå, men jeg skulle feire at jeg hadde ryddet rommet, med å, nettopp, tenne noen stearinlys. Jeg måtte hjelpe mamma med noe, og da jeg kom tilbake sto pappa på rommet mitt med det største snurtne utrykket jeg noen sinne har sett. Han blåste demonstrativt ut lysene, tok de med seg, og sa: Du er IKKE gammel nok til å tenne lys på rommet ditt, Dyveke. Jaja, så er jeg ikke det da. Crap.


Tekst: "HAHA, se den hentesveisen da! Såå, var det Høyre eller Venstre jeg skulle blinke til nå? Rød eller Blå? Ove...? Ove?"

Å kunne kjøre bil, er jo uansett en voksen ting. Jeg holder jo selvfølgelig på med å ta lappen. Det går jo som det må gå det. Særlig når kjørelæreren min drar til Thailand og Cuba rett som det er, mens jeg sitter igjen og ikke skjønner en drit. Hø? Er høyre venstre og venstre høyre? Forrige time skrev jeg på hånden min, så jeg skulle huske det. Det hjalp! (Se øverste bildet) Men i dag glemte jeg det, og da kjørte jeg nesten på en mann. Kan vel strengt tatt ikke skylde på at jeg ikke kan forskjellen på høyre og venstre. Det som skjedde var jo at jeg glemte å bremse.. (Se bildet over.) Uansett, så kamuflerte jeg det hele med å daue bilen, mens jeg hadde en lastebil i ræven, og var på vei inn i en enveiskjørt gate – som ikke var enveiskjørt min vei. Faktisk, så leser kjørelæreren bloggen min! Han satte stor pris på historien om bakkestarten. Hvis du leser dette Cuba-Ove, så… Hei!

Pengebruket mitt har jeg ikke så mye å si om. Ca en uke før jeg ble 18, fikk jeg bankkort. Jeg fant ut at det var på tide å få seg legitimasjon nå ja. I alle fall etter jeg måtte ta med meg passet for å få videokort på Mix. Dette vet ikke mamma og pappa, men det første jeg klarte å gjøre var å rote vekk koden. Heldigvis fant jeg den igjen, helt tilfeldig. Og før påsken lurte jeg litt på om jeg hadde mistet kortet. Går det an egentlig? Å miste kortet før jeg i det hele tatt har brukt det?  Kanskje milepælen med å ha fått bankkort slettes ikke tyder på at jeg er på rett vei, men derimot bare gir meg falsk trygghet? Har i alle fall ikke dratt det enda. Jeg har litt angst for det.

Og til slutt; middagslur, DET er voksen ting det! Jeg øver både før og etter middag. Men tror kanskje jeg må kutte litt ned. Da jeg pakket treningstøy rett etter luren i dag, endte jeg opp på sats med bare en joggesko. Og nok om det.

Og det var det jeg hadde. Utenom disse egenskapene, så skriver jeg 475 tegn i minuttet på tastaturet, har fått over 30’000 poeng i tetris, og bajset ca 720 kilo. Faktisk, når jeg vurderer mine ups and downs (Haha, som for øvrig er navnet på det månedlige magasinet for de med downs syndrom) kan jeg jo konkludere med at de eneste voksentingene jeg egentlig KAN er å drikke te. Og å ta middagslur… Men det er jo egentlig mer gamlissting. Jeg tror det er en bedre ide om jeg kanskje lærer meg å hekle, og så kan jeg inntre pensjonisttilværelsen med en gang? Nei, får ta det litt som det kommer.

Og hvis noen enda ikke har kjøpt presang til meg, så ønsker jeg meg stativ til fitnessballen min, Per Arild, som jeg endelig har blitt venn med. Hinthint.

Hilsen den nye og nesten voksne Dyveke!

Jaja, så var påsken over for i år. Jeg har ikke gjort så veldig mye spennende egentlig. I alle fall ikke like spennende som fetteren min. Han hadde ”hjemme alene fest”, og det gikk dårlig. Hihi. Jeg kommer aldri til å glemme blikket pappa gav meg når han fortalte meg om det. Det var et ”Dyveke, hvis du noen, NOEN gang gjør noe slikt, så blir pappa så sinna at han *sensurert*”. Så jeg antar i grunn at jeg ikke kommer til å få være alene hjemme her igjen – noen sinne.

I påsken har jeg, som jeg alltid gjør, spist masse. Det blir sånn. Jeg har vært på hytten, som er en på en liten idyllisk øy i Austevoll. Der har vi geiter, og vi har traktorer. Og vi har en gammel telefonkiosk som ikke fungerer lenger. Det vi ikke har, er internett. Og det merkes. Vi har ikke butikk heller. Det er derfor jeg og min kusine ofte drar på tur over til de oh-så-store øyene, de som har biler og sånn. Vi drar med den gamle, koselige og lille båten til bestefar, og det blir sjeldent vellykket. Jeg kjenner at jeg er glad for at det er mange hyggelige fiskere, med store båter og lange tau. Vi kommer oss som regel hjem igjen.

Her ser du mine to nye venner.



Den hvite heter Per, og den svarte heter Pål. Den hvite er snillest. Pål er litt tvilsom. Etter han tok en liten dans for meg, som gikk ut på at han sto på to ben og hoppet mot meg, med ett øye åpent og det andre lukket, så slo han like godt til og jukket litt på foten min. I følge vitner skal han også ha prøvd å stange meg når jeg satt med hodet bøyd og nerdet litt på mobilen, men jeg er 100% overbevist om at han bare ville gi meg en kos.

Som dere ser på dette bildet her, fra jeg er ganske liten, så er det ikke rart jeg liker geiter.



Hva mamma har tenkt på, da hun plasserte meg i en flokk på ca 40 stykker, for å løpe vekk og ta bilde, det vet jeg ikke. Men søt var jeg i alle fall. Og det var den geiten som susser meg også! Tenk det da. Jeg er livredd katter, men jeg lar geiter slikke meg i ansiktet? Geiter er kule dyr. Punktum.

Så, det var altså påsken min. Jeg er et enkelt menneske, krever ikke mer enn noen geiter og to og en halv kanal på TV. Jeg vant på basaren også i år. Det var faktisk litt moro. For første gang vant jeg ikke keramikk-pynte-påske-dill, men jeg vant noe jeg faktisk hadde bruk for. Jeg vant snop! Så, dessverre for de 7 hanene, kyllingene og hønene som ikke fikk nye venner, men hurra for meg.