Dyvekes verden -

Du tar ett stykk tog, ett stykk 4 timers lang busstur fra Voss fordi toget ikke går lenger, en kronisk gråtende baby, en idiotisk lillebror som glemmer matpakken sin hjemme, snylter på din, og etter å ha fått maten takker deg med å åpne en ristet cola over deg, og ett stykk gal dame med alt håret samlet i en topp midt på hodet som påstår du har tatt plassen hennes. I dette mikser du store slagere som Macarena og Las Ketchup over høytalerne, og en Ipod som bestemmer seg for å få ånds og sletter alle sangene dine. Deretter tar du to svippturer innom snaddersteder som Gol og Hol, mister en halv melkesjokolade på gulvet, strør lett med ett stykk sittesår og ett stykk unge på ca 10 som ser på deg en time sammenhengende – og du får en gourmetrett som jeg velger å kalle ”min tur fra Bergen til Geilo”.

Men jeg skal ikke være kresen…

Det er FERIE!

Åsted: Clas Ohlson
Klokkeslett: 17:00
Plan: Gå direkte til stiftehyllen for å finne riktig type stifter til stiftepistolen.
Hvorfor: Det ser fetere ut med stiftepistol enn med teiprull når man henger opp plakater.
Minutter satt av: 5
Hendelsesreferat:

17:01: Butikken er stor.
17:05: Alt for stor.
17:06: Ooo, mye å plukke på.
17:11: Ikke-plukke-regel innføres, og jeg føler meg voksen.
17:12: Jeg går i ring.
17:18: Jeg finner til min overraskelse stiftehyllen, som inneholder en million stiftetyper med pakningsbeskrivelse på tysk.
17:26: Jeg svelger stoltheten min og setter kursen for hjelpeskranken, hvor det befinner seg en venn av typen du ikke har sett på tre år, men likevel må slenge ut høflighetsfrasene ”ja, hvordan går det?” og ”alt for lenge siden sist” til.
17:26: En spontan u-sving og avledingsmanøver fikser biffen.
17:27: Jakten på kassen startes, jeg finner fort ut at jeg ønsker meg tegnestifter med smilefjes på, skritteller, voldsalarm og discokule.
17:31: Jeg merker meg at fitnessball selges under navnet gym-ball og i rød, og innser også at jeg bryter regelen jeg tidligere innførte. Jeg velger å straffe både meg selv og fitnessballen, ved å ikke kjøpe den.
17:32: Jeg stiller meg i kø, og satser på å leve livet litt farlig. Pyttpytt, 2135 stifter som ikke passer kan jeg da alltids finne noe annet å bruke til.
17:33: Jeg skaper kø mens jeg i samarbeid med kassemannen prøver å tyde tysken. Vi finner også noen spennende tegninger som jeg synes minner om meg, og da er saken grei.
17:38: Jeg hyler av fryd da jeg endelig er ute, og jeg legger med en liten seiersdans da jeg får sjekket at stiftene faktisk passer. 

Minutter brukt: 38
Konklusjon: Jeg er best.

Ja, jeg visste det.
Ja, du kan hate meg.
Ja, hemmeligheten var tryggere hos meg enn hos dem.
Ja, det har slettes ikke vært lett.
Ja, dette er en trist dag for oss alle.
Ja, jeg savner det allerede.
Ja, vi elsker Tine og Kristin.

Mens jeg venter på det skal skje noen bloggverdige hendelser, har jeg bestemt meg for at jeg kan i alle fall gjøre det ytterste for å holde oppmerksomheten til mine lesere det sekundet det tar dem å scrolle ned og se tegningen av noen fargerike underbitt-folk nedenfor. Jeg skulle gjerne sagt at jeg har tegnet den kun for deg, fordi det høres bra ut og da føler du deg spesiell, men sannheten er at jeg helt tilfeldigvis dukket over den i almanakken min i dag, som jeg ikke har sett på en stund.

Almanakken kom uventet til synet i vesken min, der den lå blant en stiftemaskin, to par votter, en paraply, en tom tyggispakke, en kalkulator som jeg har boikottet fordi den er så avansert (dette er jenten som kan gangetabellen), en kulepenn jeg fant på bakken men som hadde nummeret til taxi1 på og derfor virket fornuftig å ta med, og, av alle ting: solbriller. Da jeg tok den opp for å føre inn læreren min sin bursdag, det er jo om å gjøre å fylle den ut med flest mulige datoer når jeg først har den slik at jeg kan late som jeg er kjempeopptatt, så fant jeg igjen skissen, og, vel. Versegod!