Rødt hår og freiner
Skrevet av Dyveke - 20.feb.2006 @ 23:07
Greit. Så var det kjendisinnlegget som sto for tur. Dette skal da bli en variant av lordX sitt faste innlegg KRF – kjendis rumpe fredag. Men siden det er mandag, får det bli KRM, som.. Ikke er like morsomt, men det får heller stå sin prøve. LordX sine, kanskje hakket mer kjente damer enn meg, har en tendens til å være rødhårete. Det er jo kanskje der jeg kommer inn i bildet, da.
Forresten, før jeg skriver videre, så nevner jeg at KRM også da kan oversettes til Kjendis Rødthår Mandag. Ikke at det gir noe mer mening, men jeg liker det! Denne historien starter da for noen uker siden. Den dagen jeg bestemte meg for at nå skulle ikke detbrune kastanjebrune håret mitt være rødt lenger. Jeg fant hårfargen sjokoladebrun, som både hørtes og så meget småpen og delikat ut, om jeg får si det selv. Vel. Jeg vet ikke i hvilket uggabuggaland, der denne hårfargen mest sannsynlig er produsert og mikket og makket på, at sjokoladebrun er RØD, men det landet finnes. Og det er ikke et snilt land. Det er om mulig, et land som heter PERiztan, men det er en annen historie. Tilbake til håret. Etter en, i mine øyne, vellykket farging uten større katastrofer og gris, var det med spente og nysgjerrige øyne jeg forsiktig fjernet håndkledet for å se hvilken farge det hadde. 5 min etter jeg hadde fått mitt livs sjokk, ringte Tone på. Jeg advarte henne med engang.
Forresten, før jeg skriver videre, så nevner jeg at KRM også da kan oversettes til Kjendis Rødthår Mandag. Ikke at det gir noe mer mening, men jeg liker det! Denne historien starter da for noen uker siden. Den dagen jeg bestemte meg for at nå skulle ikke det
Jeg, mens Tone sto utenfor: Tone, jeg har RØDT hår!!!!
Tone, uten større beskymringer: Åh. Men det er jo ikke noe nytt min venn.
Jeg åpner døren
Tone, tydelig overrasket: Shit, du har rødt hår!
Tone, tydelig overrasket: Shit, du har rødt hår!
Jaja kaja. Så sånn var det med den saken. Ondskapsfulle sjokoladebrune løgnaktige bajs. Etter dette var det rimelig lett å kjøre stilene:
- Rødt hår og fregner
- Pippi
- Pippi
- Karius/Baktus
Som jeg gjorde både titt og ofte, uten å tenke over det før folk lo og pekte. Koselig. Det beste var jo kanskje at enkelte ikke turde å spørre om jeg hadde farget håret, fordi det trodde jeg bare hadde en dårlig rødthår dag. Fy og fysjom.
Men så over til kjendis. Huff, blir litt sånn små-skryte-innlegg-opplegg. Mot mine prinsipper. (øhm) Men jeg føler jo at jeg må fortelle det! Jeg er nominert i manuskonkurransen til Amandus --> Les mer her. Juhu! Så, med mitt kjekke manus, skrevet i full feberfantasi og ikke minst paracetneddoping, har jeg snasket til meg en liten tur til Lillehammer, for å jobbe med manuset og sånne krimelurer. Drar på fredag, og blir til søndag! Og med det følger selvklart litt oppmerksomhet. Jeg har vært på radioen, (ryktet sier at jeg har knirkestemme…) i BT, og i bt/ekstra, hvor jeg klarte å smekke inn linken til bloggen og alt. Fornøyd med den! Mer om mine fantastiske fremtidsplaner og selvfølgelig om hvordan det hele går, kan ventes senere.
Så, poenget var, her er ukens KRF fra min side: Dyveke Nilssen! En litt mer lokal kjendis, men ikke mindre rødhåret av den grunnJ
Som jeg gjorde både titt og ofte, uten å tenke over det før folk lo og pekte. Koselig. Det beste var jo kanskje at enkelte ikke turde å spørre om jeg hadde farget håret, fordi det trodde jeg bare hadde en dårlig rødthår dag. Fy og fysjom.
Men så over til kjendis. Huff, blir litt sånn små-skryte-innlegg-opplegg. Mot mine prinsipper. (øhm) Men jeg føler jo at jeg må fortelle det! Jeg er nominert i manuskonkurransen til Amandus --> Les mer her. Juhu! Så, med mitt kjekke manus, skrevet i full feberfantasi og ikke minst paracetneddoping, har jeg snasket til meg en liten tur til Lillehammer, for å jobbe med manuset og sånne krimelurer. Drar på fredag, og blir til søndag! Og med det følger selvklart litt oppmerksomhet. Jeg har vært på radioen, (ryktet sier at jeg har knirkestemme…) i BT, og i bt/ekstra, hvor jeg klarte å smekke inn linken til bloggen og alt. Fornøyd med den! Mer om mine fantastiske fremtidsplaner og selvfølgelig om hvordan det hele går, kan ventes senere.
Så, poenget var, her er ukens KRF fra min side: Dyveke Nilssen! En litt mer lokal kjendis, men ikke mindre rødhåret av den grunnJ
Bilde 1: Rødt!!! (Og hvis noen har glemt hvordan det egentlig ser ut, kan de jo trykke her)
Bilde 2: Ja, her har fargen faktisk begynt å forsvinne. Med den forsvant ansiktsfargen også gitt. Farge! Kom tilbake! Sol! Og jeg skal se om jeg kan grave opp enda et bilde som viser rødfargen enda litt bedre, vet det finnes. Jeg tror ikke jeg kan forklare det på noen bedre måte.
Bilde 3: Et KRF innlegg uten rumpe går jo ikke. Dette smekre bildet er det Eirin som står bak. Og det er meg som later som jeg er teknisk, mens jeg fikser en ledning. LekkertSmekkert. (Og litt pinlig.)
Godtatt Kent?
Husker dere meg?
Skrevet av Dyveke - 19.feb.2006 @ 23:13
Og da var jeg her plutselig igjen. Æsj, jeg skammer meg. Vil ikke snakke om mitt lille bloggavik. BLAME TETRIS AND KABAL! Nei, forresten, det hørtes kanskje ikke så smart ut det. Jaja. Jeg er tilbake, det får vel holde!
Oioi, mye har skjedd siden sist. Jeg har tenkt sånn ca hver dag at jeg skulle skrive igjen her, men så har det, som du sikkert har merket, ikke skjedd. Og når jeg tenker hver dag at jeg skal gjøre det, da går tiden veldig mye fort.
Det som er en gledelig nyhet for de fleste, vil jeg anta, er at det nå finnes en ferdiginnspilt film om gåsene i parken. (Forresten, er det bare meg som stemmer for en ny regel i ordboken: en gjess, to gåser?) Denne filmen har tatt meget mye tid i det siste, til tross for at den bare varer i 5 min. Ekstramaterialet blir vel mye lenger, ryktet forteller at folk synes det er morsommere å se på meg som er ordentlig redd, enn andre som later som. Mobbing, kalles det. Uansett, jeg har, som du ser på bildet, brukt veldig mye tid på å leke telt. Vi måtte jo bruke telt da vi spilte inn filmen, og noen syntes visst at det var veldig utrolig morsomt å stjele stengene som holdt det oppe. Så der startet min karriere som stang i full storm. Jeg tror mange i parken så veldig rart på meg. Men hva gjør man ikke for kjendistilværelsen? Og når vi alikavel snakker om kjendis...
...Får dere det vite i morgen!
Bare en siste ting. Jeg kan muligens ha ”skadet” en gutt med Downssyndrom. Jeg kom inn på bussen her om dagen, speidet meg ut downsen på første rad (ja, det kan med mulighet ha vært ledige tosetere lenger bak, men det spiller da ingen rolle) og satt meg vedsidenav han. Først siklet han litt på ostehornet mitt, men det var mitt, så det slukte jeg selv. Deretter siklet han litt på sjokoladen, som han heller fikk en bit av. Så trakk han frem mp3 spilleren, satt på ”you raise me up” og mimet som bare det, før han plutselig: SOVNET. Eller, jeg tror han sovnet, jeg velger å si han sovnet, og jeg valgte å forlate bussen, sånn for sikkerhetens skyld.
Oioi, mye har skjedd siden sist. Jeg har tenkt sånn ca hver dag at jeg skulle skrive igjen her, men så har det, som du sikkert har merket, ikke skjedd. Og når jeg tenker hver dag at jeg skal gjøre det, da går tiden veldig mye fort.
Det som er en gledelig nyhet for de fleste, vil jeg anta, er at det nå finnes en ferdiginnspilt film om gåsene i parken. (Forresten, er det bare meg som stemmer for en ny regel i ordboken: en gjess, to gåser?) Denne filmen har tatt meget mye tid i det siste, til tross for at den bare varer i 5 min. Ekstramaterialet blir vel mye lenger, ryktet forteller at folk synes det er morsommere å se på meg som er ordentlig redd, enn andre som later som. Mobbing, kalles det. Uansett, jeg har, som du ser på bildet, brukt veldig mye tid på å leke telt. Vi måtte jo bruke telt da vi spilte inn filmen, og noen syntes visst at det var veldig utrolig morsomt å stjele stengene som holdt det oppe. Så der startet min karriere som stang i full storm. Jeg tror mange i parken så veldig rart på meg. Men hva gjør man ikke for kjendistilværelsen? Og når vi alikavel snakker om kjendis...
...Får dere det vite i morgen!
Bare en siste ting. Jeg kan muligens ha ”skadet” en gutt med Downssyndrom. Jeg kom inn på bussen her om dagen, speidet meg ut downsen på første rad (ja, det kan med mulighet ha vært ledige tosetere lenger bak, men det spiller da ingen rolle) og satt meg vedsidenav han. Først siklet han litt på ostehornet mitt, men det var mitt, så det slukte jeg selv. Deretter siklet han litt på sjokoladen, som han heller fikk en bit av. Så trakk han frem mp3 spilleren, satt på ”you raise me up” og mimet som bare det, før han plutselig: SOVNET. Eller, jeg tror han sovnet, jeg velger å si han sovnet, og jeg valgte å forlate bussen, sånn for sikkerhetens skyld.
Ah, det er deilig å være tilbake!