På vei hjem
Skrevet av Dyveke - 24.jan.2008 @ 20:07
Det er rart, sa jeg. Rart. Vi snakket om hvordan det var å bo i London, hvordan det var å studere, hvordan det var å ha tatt et valg. Likte jeg det? Angret jeg? Savnet jeg ikke vennene mine, familien min, byen min, livet mitt? Jeg hadde hørt spørsmålene sikkert hundre ganger før. Det er i grunn det eneste jeg blir spurt om når jeg har kontakt med Bergen og Norge og det jeg nettopp refererte til som livet mitt. Jeg klager ikke, hva annet skal folk egentlig spørre meg om? Men i steden for å svare "fett, konge, helt supert, byen har en million puber, hva er det ikke å like?", så svarte jeg rart. For det er rart.
Det er rart å ikke ha et sted som jeg kan kalle hjemme lenger. Hjemme i Bergen føles ikke som det det en gang var, og det har ingenting å gjøre med at det kun tok en uke fra jeg dro til rommet mitt ble omgjort til vaskerom. Når jeg kommer "hjem" nå, er jeg på besøk. Jeg finner ikke ting der de pleide å være i skuffene på kjøkkenet, jeg har en koffert med alle klærne mine i, og jeg blir vartet opp og tatt vare på som hvilken som helst gjest. Men samtidig er jeg hjemme, for jeg må dekke bordet, jeg må si hvor jeg drar om kveldene, og det er mamma, pappa og bror og akkurat sånn det alltid har vært. Bare at det ikke er det. Det er rart.
Det er også rart å komme tilbake til London. Hjem. Her kommer jeg til rommet mitt, som har mine ting, mine regler og mine rutiner, jeg finner ting der de skal være. Men det er ingen som stiller spørsmål som kan være irriterende selv om det er så ufattelig godt å vite at noen bryr seg, det er ingen som har den samme litt-for-store nesen eller ikke for å snakke om ørene, og alle jeg har lært å være glad i i løpet av 19 år er ikke en liten biltur unna eller tilfeldigvis på butikken når jeg kjøper brød. Dette er ikke hjemme heller. Det er rart.
Jeg skulle ønske det ikke var rart, for jeg har det jo bra. Jeg ville ikke valgt annerledes om jeg skulle velge igjen. Men jeg skulle ønske at det ikke var en følelse jeg følte jeg måtte uttrykke, og jeg skulle også ønske at når jeg endelig uttrykker den, at jeg hadde hatt en annen måte å gjøre det på. Et annet ord. Men hvordan kan man forklare rart på en annen måte enn at det er, nettopp, rart?
Det er rart, gjentok jeg. Men jeg antar at det er dette man kaller å bli voksen.
Rart.
Det er rart å ikke ha et sted som jeg kan kalle hjemme lenger. Hjemme i Bergen føles ikke som det det en gang var, og det har ingenting å gjøre med at det kun tok en uke fra jeg dro til rommet mitt ble omgjort til vaskerom. Når jeg kommer "hjem" nå, er jeg på besøk. Jeg finner ikke ting der de pleide å være i skuffene på kjøkkenet, jeg har en koffert med alle klærne mine i, og jeg blir vartet opp og tatt vare på som hvilken som helst gjest. Men samtidig er jeg hjemme, for jeg må dekke bordet, jeg må si hvor jeg drar om kveldene, og det er mamma, pappa og bror og akkurat sånn det alltid har vært. Bare at det ikke er det. Det er rart.
Det er også rart å komme tilbake til London. Hjem. Her kommer jeg til rommet mitt, som har mine ting, mine regler og mine rutiner, jeg finner ting der de skal være. Men det er ingen som stiller spørsmål som kan være irriterende selv om det er så ufattelig godt å vite at noen bryr seg, det er ingen som har den samme litt-for-store nesen eller ikke for å snakke om ørene, og alle jeg har lært å være glad i i løpet av 19 år er ikke en liten biltur unna eller tilfeldigvis på butikken når jeg kjøper brød. Dette er ikke hjemme heller. Det er rart.
Jeg skulle ønske det ikke var rart, for jeg har det jo bra. Jeg ville ikke valgt annerledes om jeg skulle velge igjen. Men jeg skulle ønske at det ikke var en følelse jeg følte jeg måtte uttrykke, og jeg skulle også ønske at når jeg endelig uttrykker den, at jeg hadde hatt en annen måte å gjøre det på. Et annet ord. Men hvordan kan man forklare rart på en annen måte enn at det er, nettopp, rart?
Det er rart, gjentok jeg. Men jeg antar at det er dette man kaller å bli voksen.
Rart.
Du vet du er lat når...
Skrevet av Dyveke - 20.jan.2008 @ 18:41
...Du gladelig betaler fem kroner ekstra for egg, bare fordi de billigste står på den nederste hyllen og du ikke orker å bøye deg.
...Du møter på hun som absolutt ikke kan ta prateinitiativ selv, og ender opp med å kjøpe en frokostblanding som smaker bark etter kjedsomheten angrep deg da du gjemte deg bak frokostblandingshyllen i 10 minutter.
...Du bestiller takeaway fra restauranten i enden av gaten, og uten å nøle utnytter deres tilbud om gratis levering på døren.
...Du er på fornavn (Adil) med leveringsgutten fra nevnte restaurant.
...Du tar bussen en strekning som tar fem minutter å gå, under påskudd at det kan begynne å regne, og at skjebnen ville det sånn. At det er sol og du ventet 10 minutter før bussen kom, tas ikke med i beregningen.
Jeg tror ikke jeg trenger å understreke hva nyttårsforsettet mitt er for i år.
...Du møter på hun som absolutt ikke kan ta prateinitiativ selv, og ender opp med å kjøpe en frokostblanding som smaker bark etter kjedsomheten angrep deg da du gjemte deg bak frokostblandingshyllen i 10 minutter.
...Du bestiller takeaway fra restauranten i enden av gaten, og uten å nøle utnytter deres tilbud om gratis levering på døren.
...Du er på fornavn (Adil) med leveringsgutten fra nevnte restaurant.
...Du tar bussen en strekning som tar fem minutter å gå, under påskudd at det kan begynne å regne, og at skjebnen ville det sånn. At det er sol og du ventet 10 minutter før bussen kom, tas ikke med i beregningen.
Jeg tror ikke jeg trenger å understreke hva nyttårsforsettet mitt er for i år.
Smågodt
Skrevet av Dyveke - 15.jan.2008 @ 05:29
Ok, bare så vi kommer oss frem til nåtid skal jeg superraskt slenge ut noen få utvalgte bilder fra jul og det der.
Rett før jul hadde jeg besøk av kusinen min. Vi gjorde turistting, slik som nordmenn seg hør og bør, så nå har jeg sett London ovenifra, prøvd å dytte en vogn inn på plattform 9 og ¾, og seksuelt trakassert supermann. Det var gode tider, og jeg angrer ikke et sekund på at jeg tilbrakte tre timer på Hamleys, det er viktig å holde verden i balanse.
Da jeg kom hjem etter å ha vært hos min nye frisør Zultan fra HrrrrrrrUngary som gav meg verdens lengste pannelugg, fikk jeg verdens største sjekk. Sånn fysisk altså, det kunne nok vært mer penger, men man sier aldri nei til 15 000 som man får, kun fordi manfor en gangs skyld har flaksen på sin side er kul.
Ellers, lillebror er like vakker som vanlig.
Og jeg har nok en gang bevist at jeg er et koneemne ved å lage drops til hele familien (fløtekaramellene vil jeg ikke snakke om).
Forresten, en enorm Scrabblekrangel fant sted på første juledag, fordi jeg fikk tredobbelt ordpoeng og vant hele greien med pølsefatet, mens mormors forslag ginfatet ikke ble godkjent. Dersom du er på min side her, vennligst støtt meg, dette splittet familien på samme måte som fjorårets mandelskandale (som i år lekent ble unngått ved at mamma "glemte" å putte den i).
Og dagens hm. I et forsøk på å tvinge meg selv til å sette av mer tid til å ta bilder er herved den nye kategorien "det er alltids håp" opprettet. Jeg fant ut at "ukens bilde" ble litt vel for optimistisk.
Rett før jul hadde jeg besøk av kusinen min. Vi gjorde turistting, slik som nordmenn seg hør og bør, så nå har jeg sett London ovenifra, prøvd å dytte en vogn inn på plattform 9 og ¾, og seksuelt trakassert supermann. Det var gode tider, og jeg angrer ikke et sekund på at jeg tilbrakte tre timer på Hamleys, det er viktig å holde verden i balanse.
Da jeg kom hjem etter å ha vært hos min nye frisør Zultan fra HrrrrrrrUngary som gav meg verdens lengste pannelugg, fikk jeg verdens største sjekk. Sånn fysisk altså, det kunne nok vært mer penger, men man sier aldri nei til 15 000 som man får, kun fordi man
Ellers, lillebror er like vakker som vanlig.
Og jeg har nok en gang bevist at jeg er et koneemne ved å lage drops til hele familien (fløtekaramellene vil jeg ikke snakke om).
Forresten, en enorm Scrabblekrangel fant sted på første juledag, fordi jeg fikk tredobbelt ordpoeng og vant hele greien med pølsefatet, mens mormors forslag ginfatet ikke ble godkjent. Dersom du er på min side her, vennligst støtt meg, dette splittet familien på samme måte som fjorårets mandelskandale (som i år lekent ble unngått ved at mamma "glemte" å putte den i).
Og dagens hm. I et forsøk på å tvinge meg selv til å sette av mer tid til å ta bilder er herved den nye kategorien "det er alltids håp" opprettet. Jeg fant ut at "ukens bilde" ble litt vel for optimistisk.
Wow
Skrevet av Dyveke - 14.jan.2008 @ 05:09
Jeg ønsket utrolig sterkt å få vekk den gamle headeren min som begynte å nærme seg tre år gammel, og alt jeg endte opp med er dette du ser nå. Jeg er enig, æsj. Men gi meg noen dager, så skal jeg faktisk komme på noe som ser kult ut. Vi kan i alle fall håpe.
I mellomtiden kan du jo kose deg med det som gjør at jeg ikke får gjort noe fortiden, selvom jeg har ferie mellom eksamener og skole og egentlig har all tiden i verden til å gjøre fornuftige ting. Jeg kan ikke huske at dette var på norske Sesam Stasjon, men vi pratet om barnetv i går, og da kom det frem hvordan alle fortsatt var ekstremt traumatiserte av "yip yip-ene".
Yipyipyipyipyipyip
Og seriøst, nå er jeg back.
Du skal få en suss på det.
I mellomtiden kan du jo kose deg med det som gjør at jeg ikke får gjort noe fortiden, selvom jeg har ferie mellom eksamener og skole og egentlig har all tiden i verden til å gjøre fornuftige ting. Jeg kan ikke huske at dette var på norske Sesam Stasjon, men vi pratet om barnetv i går, og da kom det frem hvordan alle fortsatt var ekstremt traumatiserte av "yip yip-ene".
Yipyipyipyipyipyip
Og seriøst, nå er jeg back.
Du skal få en suss på det.