Dyvekes verden -

Jaja, så var påsken over for i år. Jeg har ikke gjort så veldig mye spennende egentlig. I alle fall ikke like spennende som fetteren min. Han hadde ”hjemme alene fest”, og det gikk dårlig. Hihi. Jeg kommer aldri til å glemme blikket pappa gav meg når han fortalte meg om det. Det var et ”Dyveke, hvis du noen, NOEN gang gjør noe slikt, så blir pappa så sinna at han *sensurert*”. Så jeg antar i grunn at jeg ikke kommer til å få være alene hjemme her igjen – noen sinne.

I påsken har jeg, som jeg alltid gjør, spist masse. Det blir sånn. Jeg har vært på hytten, som er en på en liten idyllisk øy i Austevoll. Der har vi geiter, og vi har traktorer. Og vi har en gammel telefonkiosk som ikke fungerer lenger. Det vi ikke har, er internett. Og det merkes. Vi har ikke butikk heller. Det er derfor jeg og min kusine ofte drar på tur over til de oh-så-store øyene, de som har biler og sånn. Vi drar med den gamle, koselige og lille båten til bestefar, og det blir sjeldent vellykket. Jeg kjenner at jeg er glad for at det er mange hyggelige fiskere, med store båter og lange tau. Vi kommer oss som regel hjem igjen.

Her ser du mine to nye venner.



Den hvite heter Per, og den svarte heter Pål. Den hvite er snillest. Pål er litt tvilsom. Etter han tok en liten dans for meg, som gikk ut på at han sto på to ben og hoppet mot meg, med ett øye åpent og det andre lukket, så slo han like godt til og jukket litt på foten min. I følge vitner skal han også ha prøvd å stange meg når jeg satt med hodet bøyd og nerdet litt på mobilen, men jeg er 100% overbevist om at han bare ville gi meg en kos.

Som dere ser på dette bildet her, fra jeg er ganske liten, så er det ikke rart jeg liker geiter.



Hva mamma har tenkt på, da hun plasserte meg i en flokk på ca 40 stykker, for å løpe vekk og ta bilde, det vet jeg ikke. Men søt var jeg i alle fall. Og det var den geiten som susser meg også! Tenk det da. Jeg er livredd katter, men jeg lar geiter slikke meg i ansiktet? Geiter er kule dyr. Punktum.

Så, det var altså påsken min. Jeg er et enkelt menneske, krever ikke mer enn noen geiter og to og en halv kanal på TV. Jeg vant på basaren også i år. Det var faktisk litt moro. For første gang vant jeg ikke keramikk-pynte-påske-dill, men jeg vant noe jeg faktisk hadde bruk for. Jeg vant snop! Så, dessverre for de 7 hanene, kyllingene og hønene som ikke fikk nye venner, men hurra for meg.