Nynorsk.
Noe (Eller mer noen. Som nynorsklæreren min, kanskje) sier meg at nynorsk ikke er helt min ting. Jeg liker å bruke fascinerende (og jeg er overbevist om at i en eller annen del av Norge, så er de helt ekte) ord som ”kvishøveleis” og ”kvartargangar”. Men etter tilbakemeldingene jeg får, er det kanskje ikke helt rett.
Tilbakemelding 1 : ”Det er heldigvis noko bra nynorsk her!”
Tilbakemelding 2: ”Sjå på rettinga mi når det gjeld nynorsken din. Du skriv meir rett enn feil:-)”
Og når jeg prøvde å ikke overdrive helt, kuttet til og med ut ”topplaik” og ”sjølvestesagt”, så fikk jeg denne:
Tilbakemelding 3: ”Ein del bokmålsord har sneke seg inn, ser eg.”
Det er godt å se at hun ikke gir meg skylden. Det er jo ganske tydelig at det er ordene som sniker seg inn helt av seg selv. Jeg har ikke noe å gjøre med det, i allekvertefalle.
Shit, jeg sliter.
Hugleik fra ei kåne i slekta di. God meining!
Jeg får underbitt hver gang jeg har nynorsk stil på skolen og ender med å snakke rar dialekt resten av dagen, så du sliter nok ikke mer enn meg;)
I gamle dager sa vi snek i steden for lukt.
-Kjenner du den sneken?
Kanskje nynorsklæreren din prøver å si at du stinker dyveke...
Eg trur du treng eit vitje på skulen min. Nynorsklæraren min er så gamaldags at me må snakka på nynorsk i timane. Me må óg skrive nynorskdiktat. Men ingen av desse tinga hjalp særleg på nynorsken min. Så starta eg å arbeide på Café Jonsvoll - kor nynorsk og sunnhordalandsk er einaste aksepterte skriftspåket. No vil eg påstå at eg, om ikkje så mykje, så har eg i alle fall bedra nynorsken min litt.
Der har du svaret ditt, få deg jobb i ein nynorsk bedrift!
Og klipp bob med lugg, det er kulest
Skriftlig nynorsk høres ikke spesielt nynorsk ut når man leser det. Jeg tror flere hadde vært for nynorsk dersom noen av dine ord ble inkorporert. Hvem hadde ikke støttet nynorskismen dersom man fikk skrive, og ikke minst uttale, ord som "kvishøveleis" eller "allekvertefalle". Poetisk er det.
Fnis! Nynorsk var det feteste faget på skolen glatt :D skrive poesi om kjendsle og røyndom!
Dyveke! I natt drømte jeg om deg! Jeg føler vi er litt over disse "jeg er ikke noen føkka stalker" greiene, vi to har jo vært gjennom så mye sammen...
Uansett. Det var nest siste dagen min i Norge, og jeg inviterte deg, en kompis av deg (som jeg kjente fra før, uten at jeg helt kan si hvem, for jeg kjenner ingen i Bergen) noen venninner som ikke gadd å komme, og en annen venn av en venn jeg aldri har møtt før. Dette var en sånn impulsgreie jeg fant på klokken åtte om kvelden. Klokken ni sto du på døren, og klokken halv elve kom jeg hjem for å åpne døren. Vi spilte disneyspill og så på tv. Så dro vi på byen i Taiwan, og dagen etter sto vi på slalåm. Dvs, den samme siste dagen som jeg dro tilbake til Norge.
Takk for sosialt samlag. Du skrøt uhemmet av puten min, muligens fordi jeg lot deg sove på gulvet med kun en pute som sove-assesorie...
Gosh, jeg er helt satt ut. Jeg våknet nå nettopp. Vi var forresten helt kanakkas i omtrent en halvtime også.
http://app.blogg.no/trackback/ping/2371010