Dyvekes verden -

Så… Jeg var hos legen min i dag. Fastlegen. Det er en av de legene som har vært i familien i årevis. Han kjenner hver eneste lille familiesykdom ut og inn, alt fra bestemødre til barnebarn. Alle går til han, men ingen liker han noe særlig. Etter besøket i dag bestemte jeg meg for at jeg vil være den første rebelske som bryter ut av rekken. Han er rimelig humbug, og jeg følte meg ikke en skvett bedre etter å ha vært der.

Hypokonderen i meg er viden kjent, men denne gangen skulle jeg bare innom for å ta noen blodprøver, og for å klage litt på aua i magen. Jeg tenkte at det skulle være kjapt, enkelt og greit, og det var min første gang hos legen ALENE, noen sinne. (Jeg har jo akkurat blitt voksen.)

Det var skummelt å sitte alene på venterommet med folk som hostet og harket, men egentlig, så er det sånn jeg elsker. Jeg liker å høre på samtaler mellom gamle og skrøpelige mennesker, og jeg liker å stille mine egne diagnoser på folk. Jeg prøver å tenke ut hvorfor de er der, hva som feiler de, og er de på bedringens vei eller ikke? Det var mange døende i tankene mine, men to av de hadde overlevd kreft, en av de hadde neglesopp, og den siste som kom før det var min tur, var gravid med tvillinger. (Men da var jeg bare snill, for det var egentlig ganske tydelig at hun bare rett og slett var feit.)

En annen ting jeg gjorde mens jeg ventet (for jeg ventet lenge), var å lese Hjemmet. Det finnes ikke noe bedre etter å ha gitt diagnose til samtlige i rommet, enn å lese om alle som har mirakuløst blitt frisk. Det gav på en måte nytt håp til ”pasientene” mine, og jeg bestemte meg straks for at hun søte damen som jeg egentlig hadde gitt lungebetennelse, skulle begynne å ta minukk-urter. Og så skulle hun plutselig blir friskere enn hun hadde vært på 20 år, og endelig få helse til den sydenturen hun hadde drømt om siden hun var liten.

Uansett. Det var min mistro til legen som skulle snakkes om her, og ikke mine fantastiske kurerende evner. Jeg fant ut at jeg skulle lage en liste.

10 tegn du bør se etter, hvis du vurderer å bytte fastlege:

1. Fastlegen din sjegler med øynene og går skjevt. Noen ganger er du sikker på at han skal tippe, men forunderlig nok klarer han seg nesten alltid.

2. Fastlegen din bruker briller, men han tar de av seg når han skal undersøke deg

3. Fastlegen din avbryter deg når du forteller hvordan du har følt deg i det siste, med å si ”jajajaja, nok mas nå, la meg se i ørene dine”.

4. Det du holdt på å fortelle var hvor vondt du hadde i magen.

5. Fastlegen din skriver på tastaturet med bare en finger. En veldig rask finger, men fortsatt bare en. Den andre hånden får aldri være borti tastene, og for guds skyld ikke de andre fingrene heller.

6. Det ser ut som det gror ting på tastaturet. Du kan se flere år gamle smuler der, og uten tvil vokser det hår på de.

7. Fastlegen vasker ikke fingrene før han undersøker deg. (Jeg visste ikke at man kunne finne ut noe om mageau med å se i ører, nese og munn, samt knipe på halsen, lytte på brystet, og knipse på pannen.) Og husk at dette punktet kommer rett etter det om tastaturets tilstand.

8. Det står en VELDIG stor boks med tabletter på pulten hans, og han spiser en av de mens du snakker.

9. Fastlegen din tar fri en uke for å dra til Lofoten. Der skal han gå på jakt etter ryper som han ikke skal spise, for ryper er det verste han vet. (kilde: sektretæren)

10. Fastlegen din spør for 4. gang, hva var fødselsdatoen din igjen? Og mens du, for 4. gang gjentar, forklarer han med: "Ja, jeg beklager, jeg har bare en tendens med å komme borti denne knappen. Del... Hmm..."

Hvordan skifter jeg fastlege? Etter å ha skrevet dette ned ble jeg på en måte bare enda sikrere i min sak. Men nå må jeg legge meg ned på sofaen. Har jo tatt blodprøver, føler meg tappet. Såå tappet. Men mest tapper. (: