Dyvekes verden -

Vi lå ved siden av bassenget og var fryktelig late, akkurat slik det seg hør og bør når man er i Syden på ett av de stedene der det er så enkelt å få tak i VG og lørdagskaraoke at det nesten blir en utfordring å unngå. Hun, 184 cm og med så lange og tynne ben at da vi vandret gatelangs dagen før krasjet nesten en bil, og en annen kjørte forbi, snudde, og kom tilbake for å ta bilder med mobilen sin, Jeg, 169,5 170 cm og halvt albino, så hvit at jeg fikk dårlig samvittighet da jeg skiftet til shorts og personen ved siden av meg ikke hadde solbriller på.

Hun er av den typen som ligger rett ved siden av deg, soler seg akkurat like lenge som deg, og på et mystisk vis ender opp minst fem ganger brunere enn deg. For så å snu seg mot deg der du svetter og lider og prøver så hardt du kan å tenke mørke tanker og sier ?Dyveke da, hvorfor gidder du ikke å bli brun??

Så da Megan tilbød meg sin fantastiske ?tanning oil? (med faktor i altså, jeg tenker kort, ikke bakover), fikk jeg brune ben i øynene og smurte frivillig utover hele min hvite kropp. At jeg to timer senere skulle se slik ut, og foreløpig faktisk ikke klarer å sitte på do en gang, kunne ikke falle meg inn i gjerningsøyeblikket.



Jeg skulle bare ønske at aftersunen min hadde merket litt kraftigere at den inneholdt selvbruningskrem, så jeg ikke hadde klesset på tre ganger normal mengde i går og ikke hadde sett ut som en misfarget gris i dag. Akkurat nå er jeg glad det regner.