Dyvekes verden -

Ok, jeg har innsett et faktum, jeg må begynne å skrive her igjen. En ting er at jeg er litt bitter på meg selv over at det er over en måned siden jeg flyttet, og at jeg ikke har skrevet ned noe som har skjedd ? og dermed ikke husker noe som helst heller. Men den viktigste grunnen er at jeg til nå har lovet for mange at jeg skal sende mail eller kort eller sms eller ringe, og fordi jeg er lat kommer jeg aldri til å få gjort det. Så da foretrekker jeg å gjøre det på denne måten. Hei alle sammen.

En rask oppdatering skylder jeg folk, mye har tross alt skjedd siden jeg gikk i 3-klasse og var supernerd i tetrisspilling (3 klasse på videregående altså). Jeg bor i London nå, og studerer journalistikk og økonomi. Jeg holder til på "campus?, som er akkurat så passe nært skolen at jeg bare kommer sjarmerende mye for sent, og stedet er som en eneste stor leirskole hvor jeg er omgitt av alle mulige mennesker fra alle mulige steder. Bortsett fra det bruker jeg alt for mye tid på meningsløse ting, som å se Disneyfilmer til langt på natt. Nei vent, jeg trekker tilbake det, Disney og meningsløs burde aldri nevnes i samme setning. Og så bruker jeg masse tid på å gå meg vill. Mye er som det pleier vil du kanskje påstå, og du tar jammen ikke helt feil. Men topp er det.

Og her oppdaget jeg en gammel post jeg startet på før jeg dro. Artig artig, jeg er verdens dårligste poster:

"Det har vært en lang og fin sommer, og jeg har ikke hatt noe spesielt behov for å skrive noe særlig. Så nå er sommer plutselig over, og om en uke fra i dag av, drar jeg til London for å bo der i... Tja... Tre år? Spøtt? Ja. Angst? Ikke enda. Fun? Funfunfun.

Ok, nå må jeg stoppe litt. Jeg har akkurat vært og stemt, og har for anledningen satt meg ned på den lokale kafeen fordi jeg snart drar, og jeg innså akkurat at jeg har ikke hengt her så mye som jeg burde. Jeg var klar over at området jeg bor i, daglig byr på ganske stor andel freakshow, men dette var over all forventning. Det første jeg får med meg er en gjeng eldre locals som roper høylydt mens de diskuterer politikk. Det var i første omgang ord som rasist, kommunist, og idiot, men plutselig var det som kreativiteten traff dem begge, og det beste som kom ut etter det var nok "din useriøse, kvalme, store... store... BÆSJ!". Så begynte den tredje i denne gjengen å rope ut til uskyldige folk som kom forbi at stemmen hans var til salgs, og at han hadde dødd for en øl nå. Jeg ville ikke kjøpe stemmen hans, til tross for at den var min for usle 50 kroner, og jeg var en udsedvanlig liten søt pike. Den siste mannen som til nå hadde vært helt stille, bestemte seg plutselig for å lage enda mer bråk. Etter hva jeg forsto hadde han fryktelig lyst til å komme på tv, og ropte at han skulle ikke stemme før pressen var der.

Greit, de neste som kom var bare ekle og satt og diskuterte slanking og mensen og sånne ting som ikke jeg liker å høre om når jeg spiser, selvom jeg er jente.

Men altså. Til London på mandag om en uke. Bosted er enda litt usikkert, men pytt, jeg kommer vel til å overleve. Og jeg er elendig i engelsk, men det kommer vel. Jeg har hatt en ytterst gøy leilighetsjakt via internett, "

Og så vidt jeg husker skulle jeg her i gang med å fortelle om de sprøe forslagene jeg fikk etter jeg la ut en søknad på et "finn en romkamerat" nettsted, noe jeg koste meg med i flere uker, til tross for at jeg hadde fått et sted å bo.

Som sagt husker jeg ikke så alt for mye av det som har skjedd, så jeg skal heller prøve å oppdatere fremover om det som skjer. Men sånn ser i alle fall jeg ut nå som jeg er voksen og selvstendig og bor i London:



Snakkes.