Dyvekes verden -

I dag har dyveke.net bursdag. Det kan ikke gå uanfektet hen. Tenkte jeg skulle ta en rask liten follow-up på saker jeg har skrevet om gjennom dette året.

Denne bloggen startet i grunn helt uten mening. Ikke at den har så mye mening nå heller, men… Jeg satt en skoletime og kjedet meg, og jeg hadde et behov for fjase litt.  Jeg visste ingenting om rekkeviden av det å ha en blogg. Jeg visste ikke hva en bloggsfære var, eller at folk ble venner på tvers av blogger. Dette var derfor heller aldri mitt mål. Likevel er jeg ganske så fornøyd med oppsluttningen jeg har fått her. Og at jeg har fått link hos både Tine og LordX og ByensBesteBosted og mange av de andre bloggene jeg leser regelmessig, er jeg kjempe takknemmelig for! Blir like glad hver gang jeg ser navnet mitt i en bloggrull. (Som er enda et av disse nye ordene jeg har lært meg.)

Den ordentlige starten fikk jeg likevel ikke før jeg skrev om Body Care. Da de fant ut at de ikke likte det jeg skrev om dem, ringte de sinna-telefon til sjefen for blogsoft, og så tok sjefen for blogsoft kontakt med meg og sørget for at jeg fikk meg mitt eget domene. Det var i grunn greit.

Siden bloggstart har jeg skrevet 52 innlegg (ikke så veldig mye å skryte av i grunn, det er jo bare 1 i uken, men så er også en god del av dem mer enn lange nok...) og jeg har fått 573 kommentarer. (Og sikkert 3000 kommentarer med spam som jeg har slettet.) Fornøyd jeg! Men nok om dette, jeg skulle skrive litt updates.

Body Care:
Dette fantastiske firmaet har jeg skrevet om tre ganger. Det startet med en uskyldig krangel mellom meg og Nikolas, og har i grunn enda ikke endt. Til tross for flere klagemail får jeg nemlig fortsatt månedlige oppdateringer, som er adressert ”Dyveke Giant Nilssen”. De inneholder alle som en enda en ny grunn til at jeg skal slanke meg, sammen med enda et lekkert før-og-etter-bilde av en "Ola" eller "Gunn Therese". Det fryder meg derfor at det Body Care ikke vet, er at jeg har oppgitt telefonnummeret deres på russekortet mitt sammen med kommentaren ”Hils fra meg”. Hoho. Jeg er så fornøyd med meg selv akkurat nå.

Killerducks:
Etter at disse gjessene jaget meg både her og der, og ikke minst smittet meg med fugleinfluensa, har vi laget den fantastiske filmen om disse vesenene, ”Gåsehud”. Det gjorde at jeg og gjessene på en måte har inngått en slags pakt. Den går ut på at jeg går gjennom parken på den ene siden, og de holder seg på den andre. Tror de etter hvert forbinder meg med store kameraer, bustete mikrofoner, og venner som prøver å stappe dem inn i telt, og med andre ord er jeg ikke like fristende som jeg en gang var. Og når det kommer til den fantastisk dårlige filmen, så skal jeg høre med mine klassekamerater om de er enige i at vi skal youtube-den (med fare for å få en del mindre saklige kommentarer tilbake, det er jo ikke akkurat et mesterverk av en film), så dere kan få se. Hihi.

Fitnessballen:
Hvem her har glemt fitnessballen? Ingen kan glemme Per-Arild! Etter mange fine forslag om hvordan jeg skulle bruke den, fant jeg til slutt ut at jeg ønsket meg et stativ til den, så jeg kunne bruke den som stol. Siden ingen enda har tatt hintet, så bruker jeg den for tiden som fotskammel, og det funker utrolig greit for alle parter. Bortsettfra når han er i veien, og jeg blir sur og vi sloss litt. Men trening brukes han heldigvis ikke til lenger, og det har med ett blitt utrolig mye mer fredelig i heimen.

Tetris:
Jeg spiller fortsatt tetris. Daglig. Herregud, en jente må jo få ha noe å slappe av med! Og jeg vurderer også fortsatt å starte AT: Anonyme Tetrisoholikere. Det kunne virkelig trengtes. Særlig ettersom jeg har smittet en del med denne ukristelige aktiviteten det siste året. Men slapp av, jeg er fortsatt best.

Krøll på tungen:
Utrolig nok har ingen enda mailet meg og spurt meg mer ut om tungen min. Derimot legger folk ut sine tungekunster på youtube (og hallo, jeg kan jo gjøre alt det der jeg og, samtidig som jeg spiller tetris faktisk!) og får masse oppmerksomhet. Jaja, Kent har i alle fall sagt seg villig til å betale for å se på min tunge. Og det setter jeg fortsatt stor pris på.

Bilkjøring:
Bilkjøringen min fikk masse oppmerksomhet her. Tydeligvis synes folk at å lese om hvordan jeg ikke takler høyre/venstre, og virkelig ikke takler ryggingen, er kjekke saker. Jeg tenkte jeg skulle opplyse om at den 12. juni klarte jeg faktisk å få lappen. Jeg fikk aldri skrevet noe om det her, da jeg var for opptatt med å kjøre. Hele tiden. Kjørelæreren min har etterlyst at jeg ikke har skrevet noe om det her, og det må jeg i grunn få gjort en dag. Men akkurat nå synes jeg det holder å nevne at det gøyeste med å kjøre bil er at jeg kan ta bilde av tjukke damer når jeg stopper for de ved overgangsfelt. Også bilsnop da, som er et nydelig tiltak.

Og ellers… Katteskrekken min er fortsatt like stor, buekorpset plager meg fortsatt like mye (herrejemeni, det er oktober, ta en pause!), jeg har som en reaksjon på han her, fått meg en ny midlertidig lege (han er herlig. Snakker en blanding av tysk og dansk, vi forstår ikke hverandre med et ord, men likevel forstår han at det er magen jeg har vondt i og ikke ørene), og jeg er fortsatt like glad i dokumentarer.

Ooog det var 1 år med veldig viktige temaer tatt opp på dyveke.net. Jeg merker jeg er klar for et til. Men nå skal jeg spise kake og synge sang for meg selv. Forhåpentligvis går feiringen bedre enn den gjorde her. Håper og at Eirin har bedre kontroll på fløyte-tingen sin enn den moren der. Hipphipp!