Dyvekes verden -

Dette bildet ble til en vakker dag jeg snakket med Kristin i telefonen, og samtidig ryddet på rommet. For, JA, jeg kan gjøre flere ting på en gang. Uansett, plutselig fant jeg en panfløyte. Den bare var der. Som sendt fra himmelen. Jeg tror det er et tegn. Og derfor, som den spontane personen jeg er, trykker jeg panfløyten til mitt bryst, og øver iherdig så ofte som jeg kan. Okei, jeg kan kanskje ikke annet enn en litt stillferdig lisa gikk til skolen. Og det er kanskje ikke på samme nivå som de fargerike indianerne på torgallmenningen. Men en gang, om forhåpentligvis ikke for lenge, så er mitt mål å stå ved den blå stenen en regnfull dag.. Og der skal jeg spille for bergenserne, mens jeg har cd-en min til salgs foran meg! (: Ah, det er godt å ha drømmer!