Dyvekes verden -

Her kommer et godt og deilig feriebrev, også kjent som et kort, til deg. Jeg gadd rett og slett ikke å skrive kort når jeg var i Italia, men når sant skal sies, så har jeg et behov for å fortelle litt om ferien. Og derfor velger jeg å legge kortet her isteden. Greit nok at det begynner å bli noen uker siden jeg kom hjem, men alle vet jo at kort fra Syden tar ekstremt lang tid i posten, og derfor blir dette enda mer som et virkelig kort. Faktisk synes jeg du skal skrive det ut, klaske på et frimerke, og henge det på korktavlen eller på kjøleskapet. Ja, i grunn, hvis du har veldig lyst på det å faktisk få et kort i posten, så kan du jo poste det til deg selv (jeg skal ikke forhåndsdømme deg, jeg synes også det er utrolig gøy å få brev), og så kan alle beundre det fine og ikke minst lange og utfyllende kortet du fikk fra din gode venn Dyveke, da hun var i Italia. Puh... Er du med på leken? Da begynner vi!

Til: ___________ (Fyll inn ditt eget navn)
Adr: Ettellerannetstedi
NORWAY
Avs: Den delvis brune Dyveke i Italia

Hei og hopptjalahopp i det kalde nord! (Dette skrev jeg da jeg var uvitende om at dere hadde hatt den varmeste sommeren på 100 år, og mens jeg fortsatt levde i troen på hagl, regn og pittelittegranne snø)

Her kommer en lang hilsen fra oss i syd. Jeg er da på familieferie med min kjære mamma, pappa og lillebror som spiller fotballcup her nede den første uken. Vi griller oss og vi koser oss som bare det, med en temperatur på 35 grader og ekstremt mye pizza. Men jeg får begynne med ferien fra begynnelsen av, det er nok det beste!



Glade og fornøyde dukket familien Sandtorv Nilssen opp på flesland, etter å faktisk ha fått plass til all bagasjen sin i èn taxi, i god tid en lørdags morgen. Vi fikk sjekket inn, vi hadde god tid, vi gikk på tax freen, vi spiste chips, vi traff kjente, vi lo, vi koste oss, vi hadde troen. Så, fikk vi vite at flyet vårt til København var 20 minutter forsinket. "Jaja", sa vi jovialt. Vi fortsatte å ha troen. En halvtime etter at flyet skulle ha tatt av, satt vi alle på de blå plastikkstolene som hadde virket så behagelige for bare en liten stund siden, men vi hadde fortsatt troen. (Se den øverste røde prikken på bildet med medfølgende status-fjes.)

Da vi landet i København 10 minutter etter at flyet videre til Italia hadde gått, (se prikk 2) innså vi at dette kanskje ikke skulle gå så bra. Etter en lang kø, fikk vi vite at vi var så heldige at vi bare måtte vente på flyplassen I 5 timer til, og så skulle vi få fly innom både Hamburg og Frankfurt (Woho, jeg har aldri vært i Tyskland før) og at vi sikkert kom til å lande I Italia bare 12 timer etter det vi egentlig hadde planlagt. Jaja, tenkte jeg, jeg har jo IPer (Podden min) og jeg har bok og jeg har evnen til å slå meg ned på hvilken som helst benk og kalle den min. Men så døde Ipoden, og så var ikke boken så spennende som forventet, og så funket ikke bankkortet mitt, og så forsvant all glede.

Da vi endelig landet i Tyskland, på en flyplass der jeg faktisk ville ha funnet meg ganske godt til rette, ettersom det var folk som masserte deg for noen skarve euro på hvert eneste hjørne, jo da måtte vi løpe til det neste flyet. Og da vi endelig landet i Italia, ganske riktig 12 timer senere enn planlagt, så var ikke flyplasser noe gøy lenger, det var jo tross alt den 5. flyplassen jeg var på den dagen. Men selv om vi var fremme, så var ikke alt bare fryd og gammen. Det var da det neste katastrofale skjedde...

Fortsettelse følger, dette blir bra:)