Dyvekes verden -

Jeg elsker lister. Virkelig. Å skrive en gjøreliste får meg til å føle meg flink. Jeg trenger ikke å måtte kunne stryke ut alle punktene på listen min, det bare føles godt å få dem ned på papiret, så jeg slipper å bruke krefter på å tenke ut hva jeg ikke har gjort. Men i dag kan jeg vel ikke akkurat si at jeg har overgått meg selv i flinkhet. Av de 13 punktene jeg skrev ned klokken 1 i dag, så har jeg bare fullført punkt nummer tre, som er å drikke te. (Når sant skal sies, så har jeg gjort det to ganger, så jeg har vært litt flink.) Og dette er punkt nummer 7, å blogge altså.

Jeg begynte på punkt nummer 2 også, forresten. Det var å finne ut hvilket kapittel jeg har prøve i, men før jeg kom meg så langt (fra sengen og bort til sekken for å finne boken) så klarte jeg å ødelegge favorittpennen min. Jeg gjentar det samme som jeg sa til min venn Per da jeg forklarte hendelsen: Det innebar fitnessball og fot. Så da måtte jeg så klart sette i gang en slags audition for alle pennene mine, der jeg lot alle gjennomføre de samme oppgavene, slik at jeg til slutt kunne kåre en ny favoritt.

Jeg tror jeg brukte opp all tiltaksheten min i går. Da var jeg så giret over at det var desember og at det var helg og at jeg ikke hadde noen planer eller noe jeg måtte gjøre, at jeg ryddet både min bror sitt rom, mitt rom OG jeg vasket badet. Jeg hadde også såpass stor julefølelse at jeg utforsket den harrye siden ved meg selv, og hang opp julelys på rommet mens jeg nynnet på en julesang. Jeg oppdaget forresten at jeg ikke kan den ordentlige teksten på en eneste en. Jeg kan bare de versjonene jeg lærte bakerst i klasserommet på barneskolen. ”Santa Lucia, dreit oppi lia” og ”Nå har vi vaska golvet, og vi har børi ved, nå sett vi oss å ser på at skolen brenner ned”. Så det gikk mye i de sangene i går. Funket det.

Men i dag har jeg mistet litt av gleden over at det er desember. Jeg var så lei november i går, at jeg gav desember alle gode tanker og masse tiltro. For november har lurt meg. Det har regnet hver dag – noe som jeg til slutt ble enig med meg selv om at jeg kunne overleve med, så lenge vi slo regnrekorden og jeg fikk følelsen av å være med på noe stort. Men så valgte vi å slå en annen rekord istedenfor, den med tidenes varmeste november. Og det synes jeg relativt lite om, med tanke på alt regnet.

Så, til tross for tiltroen, ja, jeg tenkte til og med at i år kommer jeg til å vinne på flaxkalenderen min, så innser jeg nå at bortsett fra julaften så er ikke desember så veldig mye bedre enn november. Ikke foreløpig i alle fall. Det har fortsatt ikke vært tørr bakke, i går haglet det så hardt sidelengs at jeg ikke kunne høre tv-en, (men buekorpstrommene fra naboen klokken 3 om morgenen da han hadde fest, de hørte jeg) og da jeg våknet i morges hadde jeg klart å knuse skjermen på mobilen i søvne. Også var det den pennen da.

Jeg gir opp.

Forresten. Til alle dere som har sendt meg melding for å forsikre dere at jeg fikk med meg dokuen i dag, det var veldig søtt! Jeg fikk den så klart med meg, men jeg fant ut at jeg ikke ville anbefale den, siden jeg er litt motstander av den store prosentandelen av dokuer som omhandler feite folk for tiden. Hva med de andre som har skavanker? Har ikke de også rett til å komme på tv?